KONFLIKT: Facebook og australske myndigheter har gått i kraftig konflikt over et lovforslag som tilgodeser mediehusene som lager nyhetene Facebook videreformidler. Det er ikke gitt at Facebook vinner denne, og da kan reguleringen raskt spre seg over verden. (Arkivfoto: Andrew Harnik/AP/NTB)
KONFLIKT: Facebook og australske myndigheter har gått i kraftig konflikt over et lovforslag som tilgodeser mediehusene som lager nyhetene Facebook videreformidler. Det er ikke gitt at Facebook vinner denne, og da kan reguleringen raskt spre seg over verden. (Arkivfoto: Andrew Harnik/AP/NTB)

Facebook gambler på at Australia ikke klarer seg uten. Tenk om de tar feil

LEDER: Australia lar seg ikke rokke av Facebooks bølleadferd.

Publisert Sist oppdatert

Australske myndigheter har jobbet med et lovutkast som pålegger de store plattformselskapene å betale medieselskapene for nyhetssaker de viderebringer. Facebook har reagert med å stenge ned for nyheter på sine nettsider i landet, både fra innen- og utenlandske medier. I dragsuget har også nødtjenester, helsetjenester, værmelding og enkelte myndighetssider også blitt sperret. Selv Redd Barnas nettside er koblet fra. Samtidig er kvasi-nyhetskilder, som sprer desinformasjon og konspirasjonsteorier, stadig tilgjengelig på Facebooks australske nettsider. Nå ser det ut som Facebooks bøllete og overdramatisk aggressive reaksjon slår tilbake på dem selv.

De australske lovmakerne viser ingen tegn til å trekke seg. Samtidig får de økende støtte fra både innbyggere og politikere på alle sider. I tillegg ser myndigheter fra hele verden med interesse på det som nå utspiller seg «down under». Australia er ingen bananrepublikk som lar seg overstyre av et kommersielt selskap, og Facebook tar en enorm sjanse når de velger å gå i en stirrekonkurranse med landets nesten 25 millioner innbyggere. Det som skjer i Australia kan være et vendepunkt for markedsmakten tech-gigantene har kunne utnytte fram til nå, mener blant annet The Guardian.

For de aller fleste er nok enige i at plattformgigantenes fremferd har vært ugrei, og at det er nødvendig å regulere dem kraftigere. Selv her i lille Norge har de skaffet seg omsetning i milliardklassen ved å overta det aller meste av reklameomsetingen. Fair konkurranse, vil noen si, men at de deretter eksporterer det aller meste av pengene ved hjelp av konsernbidrag og kreative internkostnader, slik at det bare er smuler igjen for norsk skattelegging, burde alle reagere på. At de i prosessen har profilert hver og en av oss til den grad at de vet mer om oss enn hva våre nærmeste gjør, bare forsterker følelsen av systematiske overtramp og selvtekt.

Vi kan sikkert beskyldes for å gråte for våre syke mødre, og vi kan godt være ærlige på at vi ønsker å leve av det vi jobber med i norsk mediebransje. Ingen av oss hadde sjansen til å konkurrere ut kjempene da de kom – de hadde allerede flere norske brukere enn noen norske nettsteder, med mulig unntak for Altinn og skatteetaten.no. Nå, snart to tiår senere, kan de kjøre ring rundt enhver som forsøker å ta opp konkurransen. Motargumentet til Facebook er at mediehusene har glede av distribusjonen selskapet kan tilby, med det er milevis fra å veie opp for de annonseinntektene som er tapt.

Forstå oss rett, både vi som privatpersoner, men også som mediehus, ønsker sosiale medier. Det er et godt verktøy for å holde kontakt over store geografiske avstander, og til å finne andre som gjør noe vi er interesserte i. Men prisen har blitt for høy. Vi heier på de australske lovgiverne som nå står opp mot Facebook-makten, og håper at tilsvarende tiltak settes inn mot Big Tech-selskapene også her hjemme.

Alle selskaper må endre seg i tråd med tiden og samfunnene de opererer i. Hvis ikke Facebook justerer kursen og tar stadig flere politiske signaler på alvor blir det ikke mange "likes" igjen. Hvem husker Myspace.com, AOL, Digital Equipment Corporation eller Compaq? Det er lett å glemme Facebook også.