Kreftforskningsprisen 2022: banebrytende bruk av KI
Forskningen til Håvard E. Danielsen har gitt svært presise prognoser.
Håvard E. Danielsen hedres med den prestisjetunge Kong Olav Vs kreftforskningspris. Prisen kommer med 1 millioner kroner, og deles i år ut for 30. gang.
– Høyst fortjent, Danielsen er en pioner og en verdensledende ekspert på digital patologi og kunstig intelligens. Forskningen hans vil få enorm betydning for framtidens kreftbehandling, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding.
– En stor ære, og en skikkelig motivasjon for å stå på videre, sier Danielsen (64). Han er genetiker, professor ved universitetene i både Oslo og Oxford og leder av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.
Maskinlæring i bunn
— Å hjelpe pasientene er drivkraften bak absolutt alt vi gjør, fastslår Danielsen, som allerede i studiedagene på 80-tallet lot seg fascinere av hva datateknologi kunne utrette.
Danielsen og kollegaene har samlet vevsprøver fra mange tusen tarmkreftpasienter. Dette grunnlaget har gitt titalls milioner bilder av svulster, som maskinen har gått gjennom. Dermed har den lært å identifisere de egenskapene som best karakteriserer henholdsvis de pasientene som fikk en aggressiv sykdomsutvikling og dem som fikk et mildt forløp.
Det produserte en algoritme som lynraskt og med større treffsikkerhet enn andre metoder analyserer nye pasientprøver og forutsier utviklingen av kreften. Denne såkalte dyplæringen tas nå i bruk i sykehusene. Der vil de mer presise prognosene redusere overbehandlingen som belaster både pasienter og helsevesen unødvendig.
Algoritme for flere typer kreft
Hittil har dyplæringsmetoden vært mest brukt på tarmkreft. Nå står prostata og lunge for tur.
— På prostata har vi faktisk enda bedre resultater enn dem vi har oppnådd på tarm. Og det vi får til på disse tre kreftformene, bør fungere på alle kreftformer med svulster, sier Danielsen.
Hvordan datamaskinen klarer å være så treffsikker, vet han ikke.
— Vi vet at den med større sikkerhet enn noen annen metode kan si hvordan pasienten vil ha det om fem år. Men vi aner ikke hvordan i huleste den klarer det, for vi vet ikke hva maskinen anser som viktig, sier han. Men det vil han gjerne finne ut.
– Og når vi klarer det, vil vi forstå mye mer av mekanismene bak hvorfor og hvordan kreft oppstår. Det blir vårt hovedprosjekt framover, avslutter Danielsen.
