Krigen mot bildestøy

Digitalfotografer fører en uavlatelig kamp mot bildestøy. Derfor må vi jo se nærmere på noen av våpnene du kan bruke. Men noen ganger kan det være på sin plass å overse bildestøyen.

De fleste digitalkameraer har menyvalg for å aktivere støyreduksjon. Dette har ingenting å gjøre med å dempe hojing, skråling og latter blant dem du tar bilde av, for lyd blir jo vanligvis ikke med på bildene (selv om en del digitalkameraer kan ta opp en lydsnutt sammen med bildet).

Støyreduksjonen i digitalkameraene går først og fremst ut på å minske den formen for bildestøy som oppstår under lange eksponeringer.

Mer om dét om et øyeblikk. La oss bare fastslå at støyreduksjon i kameraene er det første i en kjede av forsvarsverk mot bildestøy.

Det neste leddet finner vi i bildebehandlings-programmene, som enten har dedikerte, navngitte menyvalg eller filterfunksjoner for støyreduksjon, eller andre verktøy som du kan bruke for å oppnå noe av den samme effekten, for eksempel menyvalg for å gjøre (deler av) bildet mykere, kanskje en anelse uskarpt.

Flere typer bildestøy

Men før vi går videre og ser på verktøyene mot bildestøy, må vi prøve å bli enige om hva bildestøy i et digitalfoto egentlig er. Slik mange bruker begrepet bildestøy til hverdags, snakker vi egentlig om vidt forskjellige former for støy.

LES OGSÅ: - EOS 450 er en kraftig forbedring

Den ene formen har vi allerede vært innom. De lyssensitive kondensatorene på bildebrikken sørger for å omdanne lys til elektrisitet, slik det fremgikk av første kapittel i denne kursserien. Problemet er at elektrisitet skaper varme.

Når disse diodene blir stående «på» lenge, for eksempel et halvt minutt eller mer, kan noen av dem generere såpass mye varme at det resulterer i synlige prikker i bildet.

På engelsk kalles dette for «luminance noise» – skal vi prøve oss med lysstyrketetthet på norsk? Støyen har i hvert fall sammenheng med at det oppstår feil når lys skal omdannes til farge.

En ccd-brikke er i prinsippet ikke i stand til å registrere farger, bare lysstyrke. Når vi likevel får tatt fargebilder, skyldes det samspillet mellom selve ccd-dioden og fargemaskefilteret som ligger over de.

De synlige prikkene kan anta forskjellige farger – de kan være gule, røde, blå og hvite.

Man skulle tro at det er ganske lett å bli kvitt disse prikkene. I prinsippet er det jo også det, men dessverre ikke uten bieffekter. Dessuten er det et problem at det ofte er mange flere av dem enn man tror.

LES OGSÅ: Pentax bekrefter 5x zoom-trend .

I jula tok jeg et nattbilde av familiens hytte, stolt av den siste utbyggingen vi hadde foretatt. Jeg glemte å skru på «Noise reduction»-funksjonen på kameraet, og jeg så med en gang jeg åpnet originalbildene i Adobe Photoshop Elements 6 at det var noen skjemmende røde prikker i bildet – bildestøy, altså, fra ccd-dioder som var blitt for varme under nattopptaket, med en eksponeringstid på omlag 50 sekunder.

Vel, jeg gikk i gang med bildebehandlingen, som i dette tilfellet gikk ut på å beskjære originalbildet en del, gjør bildet vesentlig lysere for å få frem en masse detaljer som skjulte seg i de mørkeste partiene og å fjerne de røde prikkene som var skapt av overopphetede ccd-dioder.

Det var ikke så mange av dem, en tre-fire stykker. Da jeg forstørret opp bildet litt på skjermen, så jeg at det også var noen hvite prikker der i tillegg til de røde.

Det var en forholdsvis enkel affære å bli kvitt de røde og hvite prikkene. Flere verktøy kan brukes til den jobben – jeg valgte Spot Healing Brush Tool (som i norske Photoshop CS3 kalles Flekkreparasjonspensel).

Øverst til venstre i programvinduet, rett under menylinjen, kan man finjustere verktøyet, for eksempel bestemme om det skal ha myk eller hard kant, hvilken størrelse penselen skal ha og så videre. Støyprikkene var små og lå stort sett over jevne flater i bildet, så det var lett å bli kvitt uhumskheten.

Trodde jeg.

Inntil jeg kom til siste punkt på dagsorden, som var å gjøre det nesten ferdig-redigerte bildet skarpere. Jeg valgte på tradisjonelt vis Enhance > Unsharp Mask. I forhåndsvisningen på skjermen spratt det plutselig frem utallige nye prikker over hele bildet, de fleste av dem hvite, men også noen flere røde og blå.

LES OGSÅ: Olympus E-3 imponerer .

Jeg satt rett og slett med en svært støybefengt bildefil. Hvorfor hadde jeg ikke sett alle prikkene til å begynne med?

To grunner:

For det første vil oppskarpingen forsterke effekten av slik signalstøy.

For det andre hadde jeg rett og slett ikke forstørret opp bildefilen tilstrekkelig på skjermen til å se alle prikkene da jeg jobbet med bildet. For prikkene var jo der fra begynnelsen av, de var ikke noe som ble skapt av oppskarpingen.

Så sant man ikke har satt på høy oppskarping som en av innstillingene i kameraet, er den originale bildefilen som man henter over til pc-en i utgangspunktet normalt mye mindre skarp enn dataene i filen gir potensial for. Bildet inneholder altså rett og slett detaljer som man ikke ser f ør man enten skarper opp bildet på pc-en eller forstørrer opp kraftig og ser på utsnitt av bildet.

Det ble en lang og tidkrevende prosess å fjerne de utallige prikkene i bildet. Men jeg tok den, for dette var et bilde jeg på liv og død ville ha i glass og ramme i A3-format på veggen hjemme.

LES OGSÅ: Røff vinterferie med Nikon D300 .

Kunne jeg ha valgt noen andre verktøy i Photoshop Elements som ville ha fjerne alle prikkene i én operasjon? Ja, jeg kunne ha for eksempel har brukt filtereffekten Filter > Noise > Reduce Noise... Der har man blant annet et valg som heter Reduce Color Noise (Reduser fargestøy). Den ville ha gjort om røde, gule og blå prikker til grå prikker, slik at de hadde blitt mindre fremtredende – mens de hvite ville blitt værende. En del prikker vil ha blitt mer eller mindre usynlige hvis man hadde skrudd Preserve Details (Behold detaljer) til null, men da hadde til gjengjeld hele bildet blitt skuffende uskarpt – fortsatt ok på skjermen, men ikke særlig bra til utskrift.

En filtereffekt som kan være effektiv mot små, hvite prikker, er Filter > Noise > Median, men store og fargede prikker har lett for å bli igjen. Median-filteret bevarer imidlertid skarpheten i bildet i ganske høy grad.

En annen filtereffekt er Filter > Noise > Dust and Scratches, som virker ganske effektiv til å fjerne små, hvite prikker, men som ikke tar fargede, for eksempel røde, prikker i noen særlig grad. Radius bør settes så lavt som mulig, for eksempel på 1, for ikke å gjøre bilde unødig uskarpt. Eksperimentér med Threshold (Terskelverdi); den er mest effektiv jo lavere antall nivåer settes til.

I utgangspunktet er dette et filter myntet på å fjerne spor etter støv og riper fra bilder, dias eller negativer som man har skannet inn, men kan altså også brukes mot «luminans-støy».

Korn

Den andre hovedformen for støy i digitale bilder er «korn». Korn er et fenomen som særlig oppstår når man fotograferer med høy lysømfintlighet (høy ISO-innstilling) og i dårlig lys – eller som rammer skyggefulle deler av bildet.

LES OGSÅ: Fuji med 18x zoom .

Fagfolkene bruker uttrykket «chroma noise» om dette problemet, som i praksis går ut på at forholdsvis jevne felt i et bilde får bittesmå punkter som fremstår i andre og avvikende farger, slik at denne delen av bildet får et kornete utseende.

Faktisk er blå flater noe av det mest problematiske, noe som betyr at jevn, blå himmel kan være en vanskelig del av et motiv.

Til å slåss mot kornet har jeg valgt ut et kanskje ikke helt vellykket bilde tatt på en veranda en nyttårsaften for noen år siden, med et kompaktkamera som sto på verandarekkverket og fotograferte champagneglass og nyttårsraketter med selvutløser og ett sekunds eksponeringstid. Ikke et spesielt vellykket bilde, kanskje, men i hvert fall fullt av bildestøy og dermed velegnet for dette formålet.

Blant alle de små prikkene er det ikke lett å avgjøre hva som er bildestøy og hva som er fyrverkeriglimt, men her skal vi konsentrere oss om den grovkornede himmelen og de like kornete skyene. Selv i en forstørrelsesgrad på bare 50 prosent er kornet meget synlig.

Så velger jeg Filter > Noise > Reduce Noise. I dette tilfellet er det nok bare å la det stå til med det meste på full styrke. De innstillingene som har effekt på dette bildet, er Strength (Styrke), som jeg setter til 10, og Preserve Details (Behold detaljer), som jeg drar til 0.

Bildet blir dermed ganske uskarpt, men likevel mer behagelig å se på. La det være haket av for Preview (Forhåndsvisning), slik at du ser effekten av dine handlinger i bildet. Hvis du vil se før- og etter-status, kan du slå Preview av og på.

Her er et triks for å få enda bedre kontroll: La Preview være på, men venstre-klikk i vinduet i selve dialogruten der du ser et forstørret utsnitt av bildet. Da får du se hvordan bildet var før du eventuelt iverksetter denne filtereffekten med innstillingene dine. Trykk ned og slipp opp musetasten flere ganger for å sjekke før og etter i rask rekkefølge.

Jeg sier meg fornøyd med innstillingene – i mange bilder hadde det nok vært naturlig å sette opp Preserve Details-effekten noe mer enn her – og klikker OK.

Når jeg nå sammenligner originalbildet med den nye versjonen, ser jeg at jeg kanskje burde ha masket vekk glasset i bildet før resten ble gjort mer uskarpt, men det får vi komme tilbake til senere.

Forøvrig kan man med RAW-bilder gjøre denne støyfjerningsprosessen i Adobe Camera Raw-programmet før man begynner å bearbeide bildene i Photoshop Elements.

Konklusjon

Som vi har sett nok en gang, er det mange verktøy og teknikker du kan bruke i bildebehandlingsprogrammene for å nå det samme målet – i dette tilfellet å redusere bildestøy. De virker på litt forskjellig måte avhengig av hva slags støy man ønsker å fjerne, og de har ulike grader og typer av bieffekter. Du kan lære deg et par metoder og holde deg til dem, men det beste er nok å prøve flere i tur og orden på det samme bilde (på kopier av originalen, naturligvis) og selv finne ut hvilke løsninger som fungerer best i de forskjellige situasjonene.

Unaturlig?

Det finnes fotografer, til og med ganske veletablerte og kjente fotografer, som mener at kampen mot bildestøy er gått for langt. De fremholder at man rett og slett mister opplevelsen av at bildet er et stykke fotografi. Støyfrie bilder er så glattpolerte at de ikke lenger ser naturlige ut, hevder de.

De påpeker gjerne at den gang vi fotograferte med film, var det alltid litt – eller av og til mye – korn å se i bildene. Unntaket var hos feinschmeckerne som brukte Kodachrome-film (se Digitalfotoskolen Del 2 ). Den filmen var praktisk talt fri for synlig kornighet. Tommelfingeren var: jo raskere film, jo mer korn.

Ikke minst presse- og reportasjebilder har bidratt til at kornete bilder er blitt akseptert. Presse- og reportasjefotografer tar ofte bilder under dårlige lysforhold. I filmens dager brukte de rask film og presset den gjerne i fremkallingen, noe som økte kornigheten.

Når fotografene i dag tar digitale bilder under like dårlige lysforhold og får bilder som ser ut som om de er tatt i et glanset Hollywood-studio, forsvinner noe av opplevelsen av «det naturlige fotografi», hevder bildestøyens forsvarere.

Det gjenstår å se om disse holdningene vil overleve. Snart får vi en generasjon fotografer som sjelden ser filmbaserte og kornete fotografier annet enn i historiebøkene og på museene, og som kanskje ikke opplever korn i fotografier som noe naturlig, bare som noe gammeldags.

Sesongavslutning

Dermed er vi ferdig med siste kapittel i Digitalfotoskolen i denne omgang. Serien har gått her på PCWorld.no hver helg denne våren, men nå er det altså sesongavslutning. Nye kapitler er imidlertid under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. I første omgang blir de å finne på trykk i PC World Norge. (Bestill prøveabonnement med to utgaver gratis her .) Sannsynligvis dukker de også opp igjen her på PCWorld.no til høsten. Da vil dessuten hele kursserien etter planen bli gjort tilgjengelig i bokform. Informasjon om dette kommer etter hvert hos BookWorld .

Her er oversikten over 13 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3 sto i PC World nr. 9/2007 og tok for seg varme og kalde farger og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 sto i PC World nr. 10/2007 og handlet om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5 sto i PC World nr. 11/2007 og tok for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 sto i PC World nr. 12/2007 og handlet om å kontrollere lukkertiden.

Del 7 sto i PC World nr. 13/2007 og dreide seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8 sto i PC World nr. 14/2007 og tok for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10 er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Del 11handler om hvordan du berger håpløse bilder.

Del 12 tok opp spørsmålet om retusjering gir falske bilder - og viste hvordan det gjøres.

Del 13, dette kapitlet, handler altså om kampen mot bildestøy.