Etiske hackere må hylles som helter
Debatt: Bruk av datahacking i militære operasjoner er den siste av mange påminnelser om behovet for flere digitale sikkerhetseksperter både i Norge og globalt. Kritikken mot stillesittende gamere må bort og flere elever må stimuleres til å velge koding i skolen. Ungdom som lykkes med etisk hacking bør hylles som helter.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å styrke det norske Cyberforsvaret med nesten 3 milliarder kroner i 2024, en økning på 40 prosent fra inneværende år. Dette er positivt. Kanskje enda viktigere er forslaget fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) om å etablere et nasjonalt datasikkerhetsprogram for å motivere unge til en karriere som datasikkerhetseksperter.
Vi trenger nerdehelter
Neste uke er det EM i datasikkerhet på Hamar. Her møtes unge i alderen 14-25 fra nærmere 40 europeiske land i Vikingskipet for å forsøke å hacke seg gjennom brannmurer som er utviklet for å beskytte avanserte datasystemer mot dataangrep. Deltakerne er morgendagens datasikkerhetseksperter. Ferske tall viser at verden trenger 3,5 millioner slike eksperter på verdensbasis, en økning på 26 prosent fra i fjor, ifølge den årlige rapporten «Cybersecurity Workforce Study».
Akkurat som Erling Braut Haaland begynte sin fotballkarriere på løkka på Jæren, har deltakerne på det norske «Cyberlandslaget» har brukt utallige timer på barne- og ungdomsrommet. Det skal vi være glade for. Selvfølgelig skal vi motivere til fysisk aktivitet og sosialt samvær, men stigmaet mot datanerder må bort om vi skal greie å beskytte nasjonale myndigheter og bedrifter mot dataangrep.
Cyberangrep i krig og konflikt
Stadig mer avanserte datahackere utgjør en alvorlig trussel mot næringslivet. I tillegg ser vi cyberangrep har blitt et viktig våpen i krig og konflikt. I løpet av 2023 skal det ifølge Microsoft ha vært angrep mot israelske energi-, forsvars- og telekommunikasjonsselskaper i privat sektor, og en rekke mål skal ha blitt infiltrert via LinkedIn.
For kort tid siden advarte også Microsoft om at terror-celler bruker datahacking i sine operasjoner. Også norske myndigheter og bedrifter har vært ofre for alvorlige dataangrep den siste tiden. Det er på tide å ruste opp vårt digitale selvforsvar. «White Hats», også kjent som etiske hackere, må ha minst like gode dataferdigheter som de kriminelle.
Tillit under press
I sommer ble 12 norske departementer og Stortinget utsatt for angrep fra profesjonelle kriminelle som fikk tilgang til interne systemer og folkevalgtes e-poster. Når nasjonalstater og myndighetsorganer utsettes for data-angrep, har det en viktig tillitsdimensjon.
Vi må ha tillit til at myndighetene og Forsvaret har like avanserte kunnskap som de kriminelle for å unngå at sensitive data om for eksempel samfunnskritisk infrastruktur kommer på avveie.
Årlig utdanner NTNU 300 studenter i datasikkerhet. Studiet endrer seg mange ganger i løpet av semesteret. Datakriminelle løper fort, og norske utdanningsinstitusjoner jobber for å holde følge.
Start tidlig
NTNU gjør en viktig jobb, men vi må starte før, og vi må utdanne flere. Ingen blir like god i fotball som Haaland av å starte med å sparke ball i 20-årsalderen. På samme måte kan vi ikke forvente å holde tritt med «cyberkriminelle» hvis studenter åpner kodeboka først på universitetet.
Eller som NTNU selv skriver;
Den må tidlig krøkes som god datasnok skal bli
.
