ALLE PROSJEKTERS MOR: Arkitekt og prosjektleder for Keops-pyramiden var faraoens bror, Hemienu. Han må har vært en solid prosjektleder. Keops-pyramiden ble bygget med forbløffende god tids- og kostnadskontroll, samt med en kvalitet som gjør at byggverket står der den dag i dag. (Foto: Berthold Werner / Wikimedia Commons)
ALLE PROSJEKTERS MOR: Arkitekt og prosjektleder for Keops-pyramiden var faraoens bror, Hemienu. Han må har vært en solid prosjektleder. Keops-pyramiden ble bygget med forbløffende god tids- og kostnadskontroll, samt med en kvalitet som gjør at byggverket står der den dag i dag. (Foto: Berthold Werner / Wikimedia Commons)

Prosjektstyring: ikke mye nytt siden pyramidene

En av de aller første, og største, prosjektledere vi har skriftlige kilder om er afrikaneren Imhotep. Han levde for over fire og et halvt tusen år siden, og var den egyptiske faraoens visir.

Publisert Sist oppdatert

Imhotep var en nyskapende arkitekt og kanskje også lege, poet og filosof. Det som gjorde at han nøt faraoens ubegrensede tillit var imidlertid at han var i stand til å gjennomførte store prosjekter, med flere tusen arbeidere, til avtalt tid og med høy kvalitet. Imhoteps mest kjente byggverk er Djoser-pyramiden, som er den eldste av de store pyramidene og hele 62 meter høy.

I etterkant av Imhoteps vellykkede bygging av Djoser-pyramiden, kom en rekke andre pyramide-prosjekter med varierende grad av suksess. Noen pyramider ble ikke fullført i tide til at faraoen kunne ta den i bruk og noen raste sammen som følge av dårlig konstruksjon eller andre årsaker. Fiaskoer var altså ikke uvanlig selv for de første større prosjektene.

Det mest imponerende av de tidlige prosjektene er likevel kanskje Keops-pyramiden. Dette prosjektet bygget ikke bare en pyramide høyere enn noe annet byggverk verden ville få se fram til byggingen av Eiffeltårnet i 1889. Prosjektet klarte i tillegg å bygge dette mesterverket med forbløffende god tids- og kostnadskontroll, samt med en kvalitet som gjør at byggverket står der den dag i dag. Arkitekt og prosjektleder for dette var faraoens bror, Hemienu. Det er i dag vanskelig å tenke seg hvor mange utfordringer dette prosjektet må ha hatt. Bygging av pyramider er mye mer enn å legge stein på stein og krevde svært god prosjektstyring.

For det første måtte tusener av arbeidere rekrutteres, organiseres og betales. Det er for øvrig en seiglivet myte at pyramidene ble bygget av slaver. Selv om det fantes slaver i Egypt på den tiden, tyder alt på arbeiderne ble godt behandlet og betalt, eller i det minste slapp skatter de ellers måtte betale. Det er også indikasjoner på at arbeiderne streiket dersom mente de ble betalt for lite. Graffiti der arbeiderne kaller seg "Drukkenboltene fra Menkaure" eller "Venner av Menkaure" tyder heller ikke på at arbeiderne var slaver.

Et støtteapparat rundt byggearbeiderne måtte dannes. Arkeolog Mark Lehner har beregnet at dersom det typisk var ca. 15.000 arbeidere i sving med byggingen (det er en del uenighet om det faktiske antallet), så trengte man ca. 45.000 til administrasjon, transport, catering med mer. Med den tids befolkning i Egypt på ca. 1,5 millioner, utgjorde 60.000 personer hele fire prosent av befolkningen. Arbeidet måtte organiseres så effektivt at mer enn to millioner steinblokker med gjennomsnittsvekt på ca. 2.5 tonn kunne bli hogget og lagt med millimeterpresjon i løpet av 20 år. Alt dette med primitive verktøy for steinhogging, transport og målinger. Det synes som at det å bygge opp infrastrukturen, det vil si fundamentet, selve gravkammeret og oppstart av steinproduksjon tok flere år. Effektiviteten for selve steinleggingen er beregnet til å være nesten en blokk i minuttet! (Illig og Löhner, Der Bau der Cheops-Pyramide, 1993). Tidsestimatene for byggingen synes å ha holdt godt og var trolig basert på analogibasert estimering (erfaringer fra tidligere pyramider) samt tilbakemeldinger underveis i prosessen. Prosjektet hadde en hierarkisk struktur med gruppestørrelser på ca. 25 arbeider på laveste nivå.

Mark Kozak-Holland går i boka ”The history of project management” gjennom byggingen av Keopspyramiden i forhold til aktivitetsområdene i PMBOK (Project Managment Body of Knowledge) og finner støtte for at de aller fleste områder var bra dekket. Prosjektet hadde et klart formål, en klarlagt finansiering og en fastsatt tidsfrist. Det hadde tidsestimater og nedskrevne prosessrutiner. Arbeidet var nedbrutt i håndterbare oppgaver med en god forståelse for avhengigheter mellom aktivitetene. Det var klare ansvarsforhold, ledere på alle nivå og en hierarkisk organisasjonsstruktur. Arkitekturprinsippene ble utarbeidet tidlig, i motsetning til prøv og feil-metoden til mange tidligere pyramider, og vektlegging å få tak i gode håndverkere. Det var et utstrakt apparat for prosjektadministrasjon, skriftlig rapportering og hyppig kvalitetskontroll. Der kvalitetsproblemer ble oppdaget, som sprekker i granitten, ble tiltak iverksatt.

Kan vi lære noe av dette? Kanskje at god prosjektledelse, her ved byggingen av Keopspyramiden, er tuftet på forbløffende gamle og velprøvde prinsipper. Man bør ha svært gode grunner for å endre på disse. I tillegg til dette kommer at det er, og har alltid vært svært, viktig å ha dyktig prosjektledere.

Magne Jørgensen er professor ved Simula Research Laboratory.