Skivebom om datalagring
KRONIKK: Erna Solberg må si et klart og tydelig nei til direktivet.
Egentlig har jeg mest lyst til å skrive om den norske smørebommen på 15 km, som opprører meg kraftig, men like stor skivebom presterer Høyres representanter Andre Oktay Dahl og Elisabeth Skogrand.
De påstår i Dagbladet 16. februar at Norge vil bli en frihavn for overgripere om Norge ikke vedtar datalagringsdirektivet. Feilaktig skremselpropaganda er svaret.
For det første må jeg si at det synes å være fullstendig i strid med den verdikonservative ideologien at alle skal overvåkes. Potensielt skyldige som uskyldige. Datalagringsdirektivet er et gufs fra fortiden. Direktivet minner mest av alt om systemer i totalitære regimer som Høyre i alle fall tidligere, har tatt klar avstand fra.
Dette handler om individets frihet, og det er en gåte for meg at Høyre kan sette dette prinsippet over styr. Her mener jeg faktisk at Erna Solberg må vise seg som en sterk partileder og si et klart og entydig nei til overvåkning av hele Norges befolkning.
Feil faktagrunnlag
Politiet har tidligere hevdet at de nesten aldri har behov for å hente inn trafikkdata som er eldre enn tre uker. I dag lagres jo disse dataene, og med rettslig kjennelse har politiet full tilgang til dem. Datalagringsdirektivet vil endre svært lite på dette, annet enn at konsekvensen blir overvåking av uskyldige. Hvem jeg ringer til, sender epost til og hvilke websider jeg besøker, er altså interessant for Høyre. Det er og forblir en gåte.
Enda mer oppsiktsvekkende blir det når Dahl og Skogrand bygger sitt standpunkt på feil faktagrunnlag. Norge blir ingen frihavn for overgripere om vi skulle legge ned veto mot datalagringsdirektivet. Politiet har i dag alle fullmakter til å ta grep ved mistanke om lagring eller distribusjon av overgrepsbilder mot barn. Kripos gjør et utmerket arbeid på dette området, og Norge ligger i første rekke i verden når det gjelder kampen mot barnepornografi. Og det skjer uten Datalagringsdirektivet.
Også når det gjelder alvorlige kriminelle handlinger bør Høyre-representantene få med seg at Politiet svært ofte henter inn elektroniske spor. I Baneheia-saken ble elektroniske bevis tillagt avgjørende betydning i rettsaken.
Ta til vettet
Det er en grov feilvurdering at det kun er ved å stirre på en mengde data, at Politiet kan fange opp, etterforske og forebygge kriminalitet og overgrep. Dette er et ganske interessant paradoks, når det vi stort sett ser/hører i pressen er at Politiet henlegger saker, inkludert overgepssaker, selv der hvor gjerningspersonen er kjent. Hvis denne logikken skulle holde, ville det bety at det ikke er mulig å etterforske kriminalitet offline. Høyre har fremstått som et sterkt justisparti, men svært lite kriminalitet vil bli avdekket ved å scanne telefonsamtaler og millioner av epost. Datalagringsdirektivet er en justispolitisk avsporing.
Dahl og Skogrand viser til politiet i England, som sier de ikke kunne gjort jobben sin uten den tilgangen de har på data der i dag, Det burde ikke overraske noen at politimyndigheter mener de er avhengige av de tilgangene de allerede har. Det eneste som ville vært av interesse i en slik sammenheng, var om Politiet hadde sagt at de ikke hadde bruk for de tilgangene de har.
Høyrerepresentantene sier videre at: "Det samlede presset mot personvernet er nå så stort at Datalagringsdirektivet ikke kan sees isolert.". Da er det veldig interessant at de lener seg så tungt på "sannheter" fra England, som er det mest videoovervåkede landet i verden og som nå diskuterer å gi "alle" tilgang til overvåkningsdata. Er det en slik utvikling Høyre-representantene ønsker i Norge? Nå må et samlet Høyre ta til vettet.