Hvor bredt er et bånd?

Årets Bredbåndskonferanse går av stabelen med Nettverk og Kommunikasjon som offisielt tidsskrift, og jeg kan ikke dy meg for å benytte anledningen til å henvende meg til – forhåpentligvis – mange nye lesere av Norges eneste fagblad for moderne it-løsninger. Og siden de nok er å finne i bredbåndsbransjen, tillater jeg meg å stille det retoriske spørsmålet om hvor bredt et bånd er.

Som kjent går utviklingen svært raskt i tele- og databransjen, bransjer som i fellesskap og kanskje noe feilaktig omtales som «it-bransjen». La meg komme tilbake til begrepet «informasjonsteknologi» noe senere; nå er det båndenes bredde jeg lurer på.

For lenge, lenge siden, sånn seks-åtte år siden (rask utvikling i bransjen, ikke sant?) var det en slags enighet om at «bredbånd» var forbindelser med datakapasitet på to megabit per sekund eller mer. Siden er begrepet blitt mer eller mindre ensbetydende med «IP-forbindelse». Uansett hvor treg den måtte være, eller hva den måtte koste.

Har jeg ikke helt misforstått dagens begrepsbruk benyttes «bredbånd» – i de fleste offentlige sammenhenger jeg har sett – som betegnelse på at du har et fast punkt med en DHCP-server eller fast IP-adresse i den andre enden.

La det være med det. Men så er det altså slik at vi de senere årene har fått øynene opp for, eventuelt ørene tutet fulle av, mobilt bredbånd. Mobiloperatørene Telenor og Netcom har selvsagt andre mål på hvor bredt et bånd er enn triple-playerne på kabel og DSL-snor.

Netcom regner så vidt jeg kan forstå verken GPRS eller EDGE som bredbånd, slik at de definerer mobilt bredbånd som UMTS med 128 kilobit per sekund som minste hastighet. Eller «kan oppleves som fem til seks ganger raskere enn ISDN», som det står på Netcoms web. Og legger jeg godviljen til, kan jeg også oppfatte Telenor til å mene det samme, skjønt jeg er ikke sikker på om ikke GPRS er omfattet av det telenorske bredbåndsbegrep.

Så vidt jeg kan huske, opplevde jeg ISDN BRI med sine 128 kilobit per sekund som raskere enn dagens 3G. Det kan jo være meg, og det kan være at web-sider siden den gang er blitt overlastede mastodonter av html-og xml-koder.

Er dette viktig? Ja og nei. Nei, det er ikke viktig fordi hastigheten er grei nok til å dytte noen e-poster og lese noen WAP-sider. Men ja, det er viktig for den som har tyngre ting å dra på. Selv synes jeg det kan være en lidelse å sende bilder over til jobben via en uplink på 768 kbps hjemmefra. For ikke å snakke om å jobbe hjemmefra med dagens samarbeidsverktøy med skyfling av dokumenter. Og noe sånt gjør du bare ikke via en mobiltelefon. Smart eller ikke.

Mulighetene og betydningen til mobil datakommunikasjon noe av det mest overdrevne innen teknologi de siste fem-ti årene. Og jeg har vært med å hype det, bevares. «Bredere bånd for bredere tjenestetilbud» kunne vært en førstemai-parole fra 2000.

Har du noensinne sett noen av konsesjonssøknadene om å få bygge ut UMTS-nett i Norge?

Jeg har. Det var ikke måte på hvilke samfunnsnyttige områder som skulle tilgodeses med kraftig mobil datakommunikasjon. Som for eksempel telemedisin med mobiltelefonen som blodtrykks- og pulsmåler. Hvorfor har vi ikke sett noe til det? For det første fordi slike apparater ikke finnes. For det andre fordi det ikke finnes noen løsninger på plass i nettverkene. For det tredje fordi ingen etterspør tjenestene.

Jeg går ut fra at tjenester er noe som diskuteres ivrig på Bredbåndskonferansen. Enten de skal leveres via mobilnett eller i fastere former. Nå ser det ut til at folk flest, og bransjen og politikerne også, er fornøyd med bredden på dagens bånd. Ut fra at folk får surfet seg til informasjon og at varebestillinger og levering av selvangivelse går relativt greit på dagens forbindelser.

Hva er det så som driver ønsket om bredere bånd? Jo, alle de nye fine tjenestene. Og da tenker jeg ikke på telemedisin eller muligheten til å jobbe mer effektivt, men om tjenestene som mobilverdenens «3G» står for. Altså «girls, games and gambling».

Skal massene kunne spille sine spill, glo på hudfargede filmer og blakke seg i høyt nok tempo, må båndene være brede nok. Jeg var nylig på et stevne med tilsvarende tema som Bredbåndskonferansen, men som viste seg å være en lekegrind for underholdningsindustrien.

Forsto jeg den konferansen rett, er tjenestene som driver bredbåndsbransjen, mobil eller ei, World of Warcraft, Hustler.com og Bettson. Eller arvtakerne deres. Derfor skriver jeg «informasjonsteknologi» i anførselstegn.

Jeg håper deltakerne på Gardermoen kommer til slutninger som gjør at jeg kan droppe anførselstegnene. God konferanse!