TEST: Logitech G502 Proteus Core - Latterlig rask spillmus

Logitechs nye spillmus er tøff, avansert og har rekordhøy dpi.

Publisert Sist oppdatert

For kort tid siden testet vi Logitechs nye, trådløse spillmus, G602. Den er en del av Logitechs fornyede spillutstyrsserie, med ny og røffere design, ny logo og flere lys. Det kan virke som om Logitech er på vei bort fra litt nøktern design, til noe som er mer på linje med det som kommer fra de rene spillutstyrsprodusentene.

Vi likte godt G602, selv om det var et par ting vi reagerte litt på. Det viktigste var at den ikke gikk høyere enn til 2 500 dpi, som blir i minste laget i en del typer spill. Musen vi har testet denne gangen, Logitech G502 Proteus Core, lider på ingen måte av det problemet, ikke en gang litt. Samtidig som den har alle de andre nyhetene og smarte løsningene vi likte i G620, og et par til på toppen av det. Dermed vinner den mot G602 på nær sagt alle punkter. Det eneste måtte kanskje være at G502 er utstyrt med ledning – uten at vi egentlig plages nevneverdig av det.

Logitech G502 Proteus Core, eller bare G502 om du vil gjøre det enkelt, minner mye om G602. Designspråket er naturlig nok det samme, men med enda litt mer kantete og skarp design. Litt ymse led-lys er selvsagt også på plass. Sånt er viktig å ha med seg i konkurransen med Roccat, Steelseries og Razers mus med innebygd lysshow.

Kantete og røffere

Designen er, som så ofte ellers, tilpasset høyrehendte. Som nevnt er den også relativt kantete og skarp, men for det meste behagelig. Musa ligger godt i hånda, men vi ble ikke helt komfortable med at Logitech hadde plassert ruglete gummi på høyre side. På venstre side er det plassert en litt stump, men kurant, tommelstøtte.

Logitech G502 er utstyrt med hele 11 programmerbare knapper. Noen av dem kan det imidlertid være en fordel å la stå som de er programmert i standardoppsettet. Ved siden av de vanlige knappene, høyre, venstre og knappefunksjon i rullehjulet, har du fem knapper du kan nå med tommelen. To av dem er plassert sammen med venstre museknapp og lar deg justere dpi opp og ned. I tillegg har du de to relativt standard knappene som lar deg styre frem/tilbake i standardoppsett.

 

Nytt for Logitechs del er at de har plassert en tommelknapp på siden av musa. Denne er som standard satt opp til å la deg midlertidig senke dpi-nivået på musa, så lenge du holder knappen inne. Dette er en løsning vi har sett på flere spillmus de siste årene, og som vi første gang fikk teste med Corsairs første spillmus, M60 – og som vi raskt ble avhengig av. Knappen ligger perfekt plassert under tommel på undertegnedes gjennomsnittlig store hånd, og er kjekk å ha både i spill og til presisjonsjobbing i for eksempel Photoshop.

Stramme brytere

Selve knappene på G502, og spesielt venstre og høyre museknapp, er utstyrt med noen av de bedre bryterne vi har prøvd. Klikket og responsen er svært god når du trykker ned en knapp. En ting vi ofte savner når vi bruker mus fra andre produsenter enn Logitech, og det skjer jo stadig, er selskapets smarte løsning på rullehjulet. Motstanden i rullehjulet er god og kontant. Det kjekke er at du kan trykke ned en knapp bak rullehjulet for å slå av motstanden, og bare la hjulet spinne fritt. Lite nyttig i spill, men desto kjekkere når en skal suse nedover en lang nettside.

Mens den trådløse Logitech G602 var utstyrt med en meget presis og jevn, om enn litt treg, optisk sensor, er G502 utstyrt med en lynrask lasersensor. Det er faktisk snakk om en av de raskeste spillmusene du kan få tak i om dagen. Sensoren lar deg nemlig justere dpi-nivået, som enklest kan oversettes til hastigheten på muspekeren, fra siruptrege 200 dpi helt opp til spinnville 12 000 dpi.

Med en så rask sensor trengs det litt ekstra maskinvare på innsiden av musa for å få ting til å fungere skikkelig. Logitech G502 er utstyrt med en liten 32-bits prosessor som hjelper til å ta unna alt av beregninger. Kombinert med god akselerasjon betyr det at du faktisk, om du tør prøve deg, kan dra nytte av det særdeles høye dpi-nivået.

Vi har testet mange spillmus gjennom årenes løp, fra 2 000 dpi var ansett som helt ekstremt, helt til det ble relativt normalt med oppunder 10 000 dpi. Til tross for ekstreme spesifikasjoner, har vi som oftest endt opp med å legge oss på et sted mellom 3 000 og 4 000 dpi som høyeste innstilling til spillbruk, og noe lavere til bruk i Windows eller til presisjonsarbeid.

Hele skjermen på to centimeter

Med museinnstillingene i Windows stilt der de hører hjemme, på midten, var 12 000 dpi så raskt at vi ikke trengte bevege musa mer enn et par centimeter for å bevege pekeren på tvers av vår 27-tommer med 2560x1440 pikslers oppløsning. Det gjør at musa føles litt vel uforutsigbar og rykkete, litt som om den går på speed kanskje.

På noe lavere nivåer går det hele meget bedre. Vi valgte å programmere musa med fem valgbare dpi-nivåer, fra 200 som laveste (fin-fint til snikskyting), via 2 000 til vanlig bruk i Windows, 3 000 til når vi løper rundt på slagmarken i Battlefield 4 eller Call of Duty, 6 400 for å få litt ekstra fart i styringen på ymse kjøretøy, helt opp til 12 000 som høyeste nivå. Sistnevnte mest for moro skyld, for særlig nyttig er det ikke.

 

Vi har brukt Logitech G502 en liten stund, og i løpet av testperioden har den fått spille litt forskjellige spill, blitt brukt til jobb og til fotoredigering. Vår erfaring er at presisjonen og responsen er svært god. Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at bevegelsene, spesielt på lavere hastighet, ikke er like jevne og fine som med en god optisk sensor. Det er for så vidt noe som gjelder alle lasermus vi har testet. Innstillingsmuligheter og høy dpi kommer altså med en pris. Totalt sett er likevel Logitech G502 blant de aller beste og mest responsive spillmusene vi har testet til nå.

Kjekk for snikskytterne og Photoshopperne

I Logitechs ypperlige programvare til sine G-produkter, har du muligheten til å justere dpi-nivåer etter eget ønske. Du kan også velge å sette et av nivåene til å være det som aktiveres når du holder tommelknappen inne. Synes du det blir mye å holde oversikt over med fem dpi-nivåer, kan du stille det inn slik at du har færre nivåer å lete deg gjennom via dpi-knappene på musa. Eller du kan velge å bare ha ett nivå, og holde deg til det.

Det er i programvaren at du også kan programmere alle knappene slik du vil. For en del typer spill kan det være en hendig funksjon. Da kan du for eksempel binde en knapp til bestemte funksjoner i spillet. Det er også mulig å fordele det hele over tre profiler, som du enkelt kan bytte mellom via en egen profilknapp på toppen av musa. Dermed har du mulighet til å programmere et anselig antall knappekombinasjoner og funksjoner.

For dem som liker å justere mer enn bare knapper og hastighet, har Logitech lagt med en liten plastbeholder med ekstra lodd også. Ved hjelp av opptil fem små lodd, hvert på 3,6 gram, kan du altså justere vekten på musa. Med en vekt på 121 gram, følte vi ikke noe stort behov for å legge til ytterligere 18 gram. For dem som liker en litt tung mus, kan imidlertid den ekstra vekten være kjekk å ta med seg.

Konklusjon

Vi har for det meste gode erfaringer med spillutstyr fra Logitech, i alle fall når det gjelder mus, tastatur og spillkontrollere. Lenge hadde vi den trådløse G700 som vår favoritt når det skulle spilles, og da vi nylig testet G602, var vi for det meste godt fornøyd også med den.

Det samme gjelder Logitech G502 Proteus Core. Designen er for det meste behagelig, og musa ligger godt i hånda. Logitech kunne nok spart seg for det ruglete gummibelegget på høyre side, men noe stort problem er det ikke. Knappene er for det meste riktig plassert, og det er mange av dem. Installerer du programvare, kan du i tillegg slå deg løs og lage dine egne knappe- og dpi-innstillinger.

I bruk fungerer G502 meget bra, være seg det er til spill eller i Windows. Lasersensoren er presis og rask, eller treg om du ønsker det. G502 har ikke like jevn og glatt gange som god optisk spillmus, men den er uansett blant de aller beste laserbaserte spillmusene vi har testet – og blant de alle beste spillmusene totalt sett. Så får det heller være at vi, og nok ikke så mange andre heller, fant noen verdi i latterlig høye 12 000 dpi.