POSITIV UTVIKLING: Tekna-president Lars Olav Grøvik er fornøyd med lønnutviklingen til Teknas medlemmer. (Foto: Knut Neerland)

God lønnsvekst for teknologer og realister

Lønnsutviklingen for teknologer og realister er god, og arbeidsmarkedet er mer normalisert etter et år med pandemi, viser Teknas lønnsundersøkelse for 2021.

I privat sektor var veksten i gjennomsnittslønnen for Teknas medlemmer på 3,6 prosent i 2021. I staten var veksten på 4,3 prosent, mens den i kommunene var på 2,7 prosent. Dette kommer frem i Teknas lønnsundersøkelse for 2021.

Tekna organiserer medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap. Organisasjonen har rundt 90.000 medlemmer.

– Det er viktig og riktig at lønnsveksten for Teknas medlemmer er god i år. Økonomien har stabilisert seg og etterspørselen etter teknologisk arbeidskraft og kompetanse er stor, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik i en pressemelding.

Han mener Teknas lønnspolitikk basert på ansvarlighet fungerer.

– Våre medlemmer har vist ansvarlighet med moderate oppgjør når virksomhetene har hatt det utfordrende, slik vi har opplevd under pandemien. Da er det riktig at de får uttelling når virksomhetene leverer gode resultater, sier Grøvik.

Stor etterspørsel

Grøvik mener det er bra at markedet justerer seg i tråd med etterspørsel etter teknologisk arbeidskraft, og tar igjen etterslepet fra 2020.

De nyutdannete får god startlønn, og slik skal det være. Norge trenger teknologisk og realfaglig kompetanse som skal utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger i industrien.

– At både privat og offentlig sektor klarer å beholde og rekruttere kompetanse er viktig for det grønne skiftet og for å sikre utvikling av norsk teknologi og effektive bærekraftige løsninger fremover, sier Grøvik.

Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2021 på 571.911 kroner for medlemmer i privat sektor. I staten var den på 509.177 kroner, mens begynnerlønnen i kommune lå på 554.140 kroner.

– De nyutdannete får god startlønn, og slik skal det være. Norge trenger teknologisk og realfaglig kompetanse som skal utvikle bærekraftige og lønnsomme løsninger i industrien. Vi må også sikre god kvalitet i offentlige tjenester. Derfor må det være attraktivt å velge slike fagretninger. Det er fortsatt en jobb å gjøre for å få flere til å velge teknologiske og realfaglige studieretninger, og lønn er et virkemiddel her, sier Grøvik.

IKT er lønnsvinner

IKT er en av bransjene som har hatt den sterkeste lønnsveksten det siste året, viser lønnsstatistikken. Her var veksten i gjennomsnittslønnen var på 5,4 prosent. Ikke siden 2008 har IKT hatt en lignende lønnsutvikling.

– Ikke overraskende er IKT-ansatte blant lønnsvinnerne det siste året. Det er et stort behov etter folk med IKT-utdanning, og da særlig folk med ekspertkompetanse. Vi har vært gjennom et år der ny digital teknologi har blitt innført i rekordfart, og våre medlemmer har vært sentrale i dette arbeidet, sier Grøvik.