Verdensmestre på helsedata

Ved Institutt for Informatikk (Ifi) på Universitetet i Oslo er det de siste årene blitt utviklet et system for å samle inn helsedata i områder med få digitale hjelpemidler, som India og afrikanske land. Systemet, Health Information Systems Programme (Hisp), blir med hjelp av studenter fra hele verden gradvis er utviklet.

I kjernen av prosjektet ligger det frie og åpne kildekodesystemet DHIS (District Health Information Software), som nå er i versjon 2. DHIS er en verktøy for å hente inn helsedata, validere dem, analysere dem og bygge dem om til brukbare rapporter som kan bidra til at myndighetene kan ta raske og bedre fundamenterte beslutninger rundt eventuelle helsetiltak.

Systemet brukes der det ikke er pc-er og internett. I stedet tar man i bruk billige mobiltelefoner.

- Vi har fått veldig mye ut av veldig lite penger. Det er 1,3 milliarder mennesker som potensielt kan bli registrert i våre systemer, sier Kristin Braa.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

Utveksler informasjon

Braa er professor og leder Globale Infrastrukturer, en del av Ifi. Hun er en av prosjektlederne på Hisp og har i juni gjennomført en workshop med utviklerne som bidrar på prosjektet. I Oslo ble det samlet rundt 20 personer fra hele verden for å utveksle informasjon og for å bygge videre på DHIS.

I løpet av fem dager ble det diskutert en rekke spørsmål, blant annet utfordringer knyttet til de forskjellige lands infrastruktur (som i India, Kenya, Malawi og Tanzania) og hvordan man kan utvikle mobilløsninger som er tilpasset de enkelte lands behov, samtidig som det er generiske løsninger som andre land kan ta i bruk.

Til vanlig forgår samarbeidet gjennom Skype og chat. Det er få problemer med å kommunisere med hverandre, til tross for store geografiske distanser, mener Braa..

DHIS er et system som samler helseinformasjon, basert på en modell som er utviklet i Norden.

Systemet genererer aggregerte data, hittil mest om mor/barn-forhold. DHIS har rukket å bli en standard i Verdens helseorganisasjon (WHO). Allerede i april slo Norad fast at dette er verdens mest brukte system for helseinformasjon, målt i antall personer som er lagt inn.

Systemet har vært under evaluering. Det amerikanske analysebyrå Path har sendt Norad i april sin definitive versjon av evaluering. DHIS er implementert i store deler av Afrika. I India har systemet blitt klassifisert som standard.

Mobildekning

DHIS er globalt utviklet og ledet fra Universitet i Oslo (ifi). Doktorgradstudenter står for det meste for utviklingen. For tiden er 40 doktogradstudenter med i HISP og doktorgradsprogrammet ved Ifi.

- En av fordelene med DHIS er at det støtter hierarkier i helsesystemet. Det betyr at en kan sitte i en statsadministrasjon og monitorere helsedata fra den enkelte helsestasjon og tiltak kan settes inn. I India brukes det er i alt 78 hierarkiske nivåer. Systemet håndterer en kompleks virkelighet, men likevel veldig enkelt å betjene for helsearbeideren, forteller Braa.

Den mobile løsningen gjør det svært godt på landet i afrikanske strøk eller i India. Basert på billige mobiltelefoner, med krav om støtte for Java, er det lett å forflytte seg og samle inn data om nye fødsler (dødfødt, levende, kjønn, vekt osv.)

- Mobildekningen i et land som India er over 60 prosent, mens internettdekningen faktisk har gått tilbake, og ligger under ti prosent.

En annen fordel er at mobiltelefoner er uanhengig av strøm. De kan lades på solenergi. Systemer basert på mobiltelefoner er også lett å skalere.

- Enda en fordel er at det er lett å overføre data. Det indiske 3G-mobilnettet er ikke godt utbygget. Dataene kan sendes som komprimerte tekstmeldinger.

Opp til myndighetene

En annen prosjektdeltager som jobber i Oslo ved Ifi, er professor Sundeep Sahay som leder Hisp India. Han forteller hvordan systemet fungerer.

- Først hentes dataene inn på de ulike lokasjoner og sendes inn. Deretter må de valideres og legges inn i rapporter. Så kan de gå til myndighetene som kan ta tiltak ut fra de gode statistiske grunnlagene de får.

Med dataene kan man avdekke hvis det er noe unormalt. Dermed kan man sette i gang for eksempel med vaksinasjoner eller andre tiltak for å avverge større epidemier.

- Hvordan dette brukes er selvsagt avhengig av lederne. Men det gir dem i hvert fall informasjon som er rimelig pålitelig, og mye bedre enn det de fikk før, påpeker Sahay.

Ifølge Sahay er Hisp blitt veldig ettertraktet i India, og de får mange henvendelser med spørsmål om å kunne utvide det i landets mange provinser.

Kenya i skyen

Professor Jørn Braa, som er en av initiativtagerne til Hisp, mener det er flere utviklingstrekk i den tredje verden som også Norge kan lære av. I Kenya for eksempel.

- Kenya har valgt å bruke en skybasert løsning for å lagre helsedataene. Dette er i mange land utfordrende med tanke på lovgivning. Samtidig er det veldig bra, fordi løsningen blir skalerbar og billig, sier Jørn Braa.

Med en slik løsning slipper man å installere ulike typer programvare både her og der, og et serversystem, som er dyrt når man ikke kan utnytte hele kapasiteten.

- For land i Afrika er mobile tjenester basert på skyen i grunn perfekt. Det er lite eller dårlig utbygd infrastruktur, selv om det bygges kraftige fiberlinjer på kysten. Åå denne måten slipper man på investere i dyre lagringssystemer, sier han.

Meld deg på Healthworld-konferansen her!