DEBATT | Camilla Medina
Går digitalisering for tregt, går vi glipp av et enormt effektiviseringspotensial
I en tid hvor både klimaendringer og energiknapphet utfordrer oss, er digitalisering en absolutt nødvendighet. Vi har ikke råd og ikke tid til å feige ut.
Norge har i mange år skilt seg ut i verden som et land som leder an i bruken av digitale midler. Men vi kan ikke hvile på laurbær. Digitalisering går for tregt, var budskapet fra vår Digitaliseringsminister på årets Digitaliseringskonferanse. Og hva er konsekvensene av det? Lar vi være å bruke digitalisering går vi glipp av enorme muligheter for å effektivisere alt i et samfunn som ikke har råd til å la være. I bransjen vi opererer i, energi og klima, utgjør digitalisering forskjellen mellom suksess og total fiasko. Les videre for å forstå.
Ved å anvende våre egne digitale løsninger for energieffektivisering på vår egen virksomhet, har vi erfart at digital teknologi kan forvandle måten vi bruker energi på, og samtidig bidra til både lønnsomhet og bærekraft. Digitale løsninger skaper bevisstgjøring. Og bevisstgjøring, som baserer seg på kontinuerlige målinger i sanntid og jevnlige rapporter, er jo utgangspunktet for enhver målrettet tiltak for å bli bedre.
Digitalisering av bygg, industriprosesser, kraftnett og datasentre baserer seg på sensorer, innsamling av sanntidsdata og dataanalyse med kunstig intelligens. Den agerer som en analytiker og en kompetent, rådgivende partner. Teknologien overvåker og optimaliserer bruk av energi og ressurser – og resultatene er slående. I enkelte fabrikker har produktiviteten fordoblet seg takket være introduksjonen av mer digitale og automatiserte løsninger. Digitale, automatiserte bygg med solceller på tak og fasader, kan produsere mer energi enn de bruker (plussbygg) - uten at brukerne savner komfort. Tvert imot!
Digitalisering gir innsikt og kontroll. Når data analyseres, kan vedlikehold planlegges prediktivt, på grunnlag av trender som systemet sporer. Energibruken tilpasses behovet i sanntid. Dette gir ikke bare lavere kostnader, men også bedre komfort og sikkerhet – enten det gjelder pasienter på sykehus, ansatte i industrien, dyrebare data i et datasenter eller fisk i oppdrettsanlegg.
Noen eksempler av de mange
Entra Eiendom rehabiliterer bygg med digitale styringssystemer som har ført til 30 prosent energieffektivisering og satser videre mot et mål på 70 prosent.
Hotell Norge i Kristiansand gikk fra energimerke D til A. De har halvert energiforbruket sitt.
I IntenCity vårt eget hovedkvarter i Grenoble, Sør-Frankrike, har vi oppnådd 80 prosent energikutt gjennom integrert solkraft og smart energistyring.
Statsbygg har gjennom digitalisering redusert energiforbruket sitt med 30 prosent på fire år. Dette takket være digitalisering av bygg, systematisk arbeid med dataanalyse og forbedringstiltak – på tvers av sine eiendommer.
Datasentre bruker digitalisering for å effektivisere og styre sine anlegg og kan – ved hjelp av kunstig intelligens – anvendes til å stabilisere og avlaste strømnettet i en tid hvor nye fornybare kilder kan skape forstyrrelser og strømbrudd.
Mange moderne landbaserte og lukkede fiskeoppdrettsanlegg i sjø bruker nå digital overvåking og styring av vannkvaliteten for å sikre fiskevelferd og redusere ressursbruk.
Industrielle anlegg kan i dag kombinere energiledelse og prosessautomatisering med digital tvilling-teknologi. Det gir enda større energibesparelser i tillegg til sparte driftskostnader.
På Erko Settefisk blir det landbaserte anlegget overvåket og styrt digitalt fra en PC/mobil. Røkteren kan ha vakt hjemme og likevel kunne ha kontroll og eventuelt gripe inn til enhver tid. Foto: Schneider Electric.
Energibevisst bruk av AI
Samtidig er det viktig å være bevisst på at digitalisering også har en energikostnad – særlig knyttet til trening av AI-modeller. Derfor har bransjen de siste årene økt sin satsning rettet mot å gjøre datasentre mer energieffektive. Avgjørende for et godt resultat er å utvikle AI-løsninger som gir mer energi tilbake enn de bruker.
Bør vi akselerere digitalisering i Norge?
Svaret er definitivt ja! Teknologien er tilgjengelig, men vi må få til en kulturendring:
1) teknologikompetansen må heves på alle nivåer og i alle fag. Offentlig sektor kan lære av privat og viseversa. Enkelte offentlige virksomheter, som Statsbygg, har høy kompetanse innen digitalisering av bygg. De leder an og er et forbilde for oss alle.
2) nordmenn i alle aldre må endre sin innstilling: vi må akseptere å måle oss selv som en del av en konstruktiv prosess som fører til forbedring.
For digitalisering er ikke et mål i seg selv. Det er et kraftfullt verktøy for å skape en mer bærekraftig fremtid.
3) vi må tørre å gå nye veier, bli tryggere på teknologien og bygge tillit til den. En del av denne prosessen er blant annet opplæring – spesielt i cybersikkerhet.
Digitalisering er en utfordring som vi bare MÅ ta. For digitalisering er ikke et mål i seg selv. Det er et kraftfullt verktøy for å skape en mer bærekraftig fremtid. Når teknologi og menneskelig innsikt kombineres, kan vi oppnå vårt og teknologiens mål: å spare ressurser – og gjøre mer med mindre.
