Et skippertak for økonomien
30. april er siste frist for å levere selvangivelsen. Vær oppmerksom på skattefradragene for it-produkter og -tjenester.
Skattemessig har det ikke skjedd mye på it-siden siden en del regler ble strammet kraftig inn i fjor. Såfremt du bruker mobiltelefonen mye lønner det seg fortsatt å få den dekket av arbeidsgiver. Innstrammingene i hjemme-pc-reglene gjør at pc-tilbudene er blitt gunstigere, men at det i praksis er over og ut for kjøp av videokamera og plasmaskjerm gjennom arbeidsgiver.
Fortsatt billig mobil
Fra og med i fjor ble det innført en såkalt sjablonbeskatning for skattleggingen av elektroniske kommunikasjonstjenester, som fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd. Det innebærer at dersom arbeidsgiver betaler én av disse tjenestene, øker den skattbare lønnsinntekten din med 4000 kroner. Betaler arbeidsgiver for to eller flere tjenester øker inntekten din med 6000 kroner.
Fortsatt gjelder regelen om at du skal ha såkalt «tjenestlig behov» for tjenestene, altså at du har behov for tjenestene i jobben. For alle andre skattlegges hele fordelen fullt ut som lønn etter de vanlige skattereglene.
LES OGSÅ: Mamut i begge ender
For deg som bruker mobiltelefonen svært lite privat og har et rimelig abonnement kan faktisk skatten av 4000 kroner være høyere enn verdien av at arbeidsgiver dekker mobil. Dersom du må betale toppskatt av hele beløpet kan marginalskatten bli 1800 kroner. Dermed må du ha en mobilregning på over 150 kroner i måneden før det lønner seg at arbeidsgiver dekker mobilregningen.
For de fleste vil det imidlertid være en gevinst, spesielt når det tas med i betraktning at arbeidsgiver gjerne også kjøper mobiltelefoner til de ansatte.
Gunstigere med flere tjenester
Regnestykket ser fort gunstigere ut dersom arbeidsgiver dekker to eller flere tjenester. Dette fordi lønnen din maksimalt blir påplusset med 6000 kroner, enten du har to eller flere tjenester dekket av arbeidsgiver. Andre tjenester som kan dekkes er bredbåndstilgang, fasttelefon, ip-telefon og mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel trådløst nett.
Har du to mobiler, regnes dette som to tjenester. Bruker du mobilen din til å koble deg til internett, inngår dette i mobiltelefontjenesten. Heller ikke internett-tilkobling med et pc-kort via mobilnettet regnes som en egen tjeneste.
Det skal foreligge «spesielle forhold» som gjør det nødvendig av tjenestemessige grunner å få dekket fasttelefon dersom du også får dekket mobiltelefon. Dette kan for eksempel være at arbeidsgiver har et spesielt behov for å få tak i deg til alle døgnets tider.
Innholdstjenester skal holdes utenfor sjablonsystemet og påplusses lønnen i tillegg til de 4 000/6 000 kronene. Eksempler på innholdstjenester er tv-sendinger, programvare, spill, teletorgtjenester, databasetjenester og mms/sms som er priset høyere enn normalprisen i abonnementet. Altså skal «ukens vits» på sms koste deg ekstra skatt. Det skal også TV2 Sumo, den dype samtalen du hadde med villige Vera, mp3-filen du kjøpte til mobilen, den siste rubrikkannonsen du kjøpte på Finn.no og betalte over telefonregningen og så videre.
Men – og dette er interessant – sikkerhetsprogramvare som skal ivareta sikkerheten til kommunikasjonstjenesten skal ikke beskattes. Altså: Arbeidsgiver kan kjøpe inn antivirus/brannvegg til din pc hjemme eller mobiltelefon uten at det regnes som en fordel som skal beskattes.
Grei hjemme-pc-ordning?
På pc-fronten var det cowboy-tilstander helt til den siste Bondevik-regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2006 foreslo å barbere hele ordningen, som en av de siste tingene de gjorde. Som ventet reverserte ikke den ferske Stoltenberg-regjeringen beslutningen i deres versjon av statsbudsjettet, som kom noen uker senere.
Resultatet ble at ansatte fra i fjor av maksimalt kunne trekkes i bruttolønna med 280 kroner i måneden for kjøp av hjemme-pc. Og det ble slutt på at et bredbåndsabonnement kunne inngå i en hjemme-pc-avtale.
Uansett er det fortsatt snakk om et potensielt veldig godt frynsegode. For så lenge bruttolønna faller med 280 kroner måneden, betyr det tross alt null skatt på 280 kroner måneden. Tjener du mellom 400 000 og 650 000 har du en marginalskatt (skatt på siste krone) på 45 prosent. Det innebærer at du i realiteten får pc-pakken til nesten halv pris. Betaler du ikke toppskatt, er det kanskje snakk om en skatt på 34-35 prosent du sparer på beløpet.
Medaljens bakside
I virkeligheten kan regnestykket være mindre attraktivt. For er den pc-pakken (med programvare og tjenester) du får tilbud om å kjøpe det samme som du ville handlet i en databutikk eller på nettet? Neppe.
Noen arbeidsgivere har lagt kursmateriell inn i hjemme-pc-avtalen, og lar deg ta regningen for det. Og ettersom det er arbeidsgiver som kjøper inn pc-en for deg, gjelder ikke Forbrukerkjøpsloven. Derfor går gjerne en del av kjøpesummen til å betale for utvidet support og garantier. Og selv om det er du som betaler for pc-en i tre år gjennom trekk i lønnen, er ikke pc-en din. Det kan det hende du erfarer den dagen du sier opp.
Mange arbeidsgivere setter bort finansieringen, slik at de ikke trenger å legge ut en krone. Og denne finansieringen er det også du betaler. Likevel – et tilbud om hjemme-pc kan fortsatt være et meget godt tilbud. Det avhenger mest av alt av hvor mye skatt du betaler, hvor god jobb arbeidsgiveren har gjort for å fremforhandle en avtale og om arbeidsgiveren er med på å ta regningen for pc-en.
Det er fortsatt ikke hvemsomhelst som kan få hjemme-pc med bruttofradrag. Regelen om tjenestlig bruk står fast, men i praksis kan nesten alle få hjemme-pc. Tar du i en pc på jobben av og til, er gjerne det grunn god nok.
LES OGSÅ: Pc-en gir deg skattehjelp