Skal vi la mulighetene gå fra oss?
KRONIKK: Regjeringen la torsdag frem forslag til Statsbudsjett for 2017, det siste før valget neste høst. Ikt-Norge er skuffet over manglende store grep for å omstille og utnytte de digitale mulighetene. Vi er redd vi med dette glipper på muligheten for at Norge skal bli digitalt verdensledende, skriver Heidi Austlid.
Først og fremst mangler en helhetlig satsing på framtidige kompetansebehov. Allerede i dag er det et stort kompetanseunderskudd i ikt-næringen, og ubesatte stillinger. De framtidige behovene vil være enorme. Vi vet at teknologi og digitalisering vil være bærende i omstilling og ny vekst for Norge, noe vi ikke vil klare uten nok teknologihoder. Sammen med arbeidstakerorganisasjonene Nito og Tekna, og arbeidsgiverorganisasjonen Abelia har Ikt-Norge fremmet tre krav som må på plass for å styrke nasjonens ikt-kompetanse for fremtiden.
Kravene er:
- Koding/programmering må bli obligatorisk i skolen, og innføres fortløpende fra førsteklasse.
- For å øke antallet ikt-utdannede krever vi: - flere studieplasser innen ikt (1.000). - finansieringskategoriene for teknologi og ikt-fagene løftes (fra dagens E til D med mål om ytterligere løft på sikt).
- For å forberede oss på det framtidige kompetansebehovet krever vi at Stortinget ber Regjeringen lage en kartlegging av arbeidskraftbehov og en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet.
Regjeringen viser ingen vilje til å følge opp it-næringens kompetansebehov med studieplasser og planer for å øke arbeidstakernes digitale kunnskaper. Regjeringen trapper heller ikke opp prøveordningen med programmering i grunnskolen. Ikt-Norge og Lær Kidsa Koding ønsker en obligatorisk ordning med programmering på alle skoler fra 1. klasse. Heldigvis har nettopp kompetanseutfordringene fått stor oppmerksomhet i andre partier, og vi håper det gir resultater i Stortingets budsjettforhandlinger.
Det er provoserende med kutt i støtten til bredbåndsutbygging.
Denne høsten skal Stortinget vedta Digital Agenda med store digitale ambisjoner. Ikt-Norge er skuffet over at virkemidler for å realisere disse ambisjonene ikke forsterkes i dette Statsbudsjettet. Regjeringen har erkjent at medfinansieringsordningen, som skal utløse lønnsomme it-prosjekter i staten, allerede har gitt lønnsomme prosjekter for milliarder. Da er det skuffende at ordningen øker med bare 7,5 millioner, til 112.5 millioner kroner. Og kommunene inkluderes ikke. Denne ordningen burde vært utvidet betraktelig både i penger og omfang. Rapporten vi lanserte sammen med Rambøll for en måned siden “It i praksis” peker nettopp på digitale hindre, og medfinansieringsordningen ville fått fart på kommunenes digitaliseringsarbeid.
Videre er det provoserende med kutt i støtten til bredbåndsutbygging, og Ikt-Norge er skeptiske til utvidelse av helsebyråkratiet. Det er flere ehelsebrukere vi trenger - ikke ehelsebyråkrater.
Heldigvis er det også noen gode digitale nyheter. Ikt-Norge har fått gjennomslag for lavere el-avgift for industrielle datasentre i årets budsjett. Grensen settes ned fra uttak på fem MW til 0,5 MW. Dette vil sikre at Norge er i front når det gjelder strømpriser til datasenterne. Det er også flere forbedringer på skattesiden og positivt med midler for katapult til digitalisering av industrien.
Vi i Ikt-Norge vil på vegne av ikt-næringen nå legge fram forslag til forbedringer av statsbudsjettet for stortingspartiene. De nærmeste ukene vil det være forhandlinger i Stortinget før endelig Statsbudsjett for 2017 vedtas. Vi skal kjempe for bedre rammebetingelser og høyere digitaliseringstakt.
Heidi Austlid er generalsekretær i Ikt-Norge.
