RETT TIL REPARASJON: Det må kanskje lovendringer til for å gi oss retten til å selv reparere produkter. (Foto: Istockphoto)

Alt kan, og bør, repareres

Motstridende krefter kjemper om retten til å reparere eller selv velge reparatør av forbrukerelektronikk. Dette er ikke en sak med mange sider, og det bør kun finnes ett riktig utfall.

Publisert Sist oppdatert

Retten til å reparere har eksistert lenge, men har fått nytt liv med smarttelefonene. Det startet med bilindustrien der produsentene kun leverte reservedeler til overprisede, autoriserte forhandlere. Enkle reparasjoner ble ofte dyre fordi du ikke fikk gjøre noe selv, og du fikk heller ikke tak i reservedeler.

En ny kamp så dagens lys da traktorprodusenten John Deere bestemte seg for å låse programvaren i sine traktorer, noe som hindret bønder i å utføre enkle reparasjoner. Isteden måtte man kanskje vente i flere dager på en tekniker som hadde med et diagnose-verktøy for å få tilgang på systemet. Dette gikk så langt at en subkultur startet der bønder hacket traktorene sine, slik vi jailbreaker telefoner i dag. Svaret fra John Deere var at ved å tukle med programvaren, brøt man kontrakten med selskapet. De hevdet samtidig at man ikke hadde kjøpt traktoren til odel og eie, men derimot betalt store summer for «retten til å operere kjøretøyet».

Det hele er absurd fra alle ståsteder, kanskje med unntak av den rent kapitalistiske.

I teknologibransjen kom utfordringen kanskje først til blekkskrivere. Selskaper brukte programvare til å låse dyre blekkpatroner til skriveren, og nektet dermed billigere tredjeparter tilgang. Det faller kanskje ikke under reparasjon, men påstanden om at det ble gjort for å sikre den best mulige brukeropplevelsen og forhindre feil på skriveren, var nærmest svada. Det handlet om å låse produktet og sikre fremtidige inntekter.

I smart-telefoner ser vi nå den samme kampen. Henrik Huseby, en norsk mobilreperatør som spesialiserte seg på Apples produkter, tapte ankesaken i lagmannsretten og ble dømt til å ødelegge reservedeler samt betale en lisensavgift til Apple. I dette tilfellet handlet det om knuste Iphone-skjermer som var sendt til Kina for å bli reparert, og deretter returnert for bruk som reservedeler. Apple argumenterer med at det er sikkerheten og garantien rundt reparasjoner som ikke tilfredsstiller deres krav. Argumentet er svakt.

Et annet aspekt ved retten til å reparere har kommet tydeligere frem de siste årene. Bruk-og-kast-kulturen har fått et tydelig etterspill i miljøspørsmålet. Smarttelefoner inneholder store mengder giftig avfall, og i et land der vi kaster fullt brukelige telefoner når vi kjøper nye, er dette selvsagt ikke en bærekraftig modell.

Og ikke la deg lure av autoriserte forhandlere eller selskapenes egen propaganda. Apple er bare ett av selskapene som tydelig og med overlegg har gjort det vanskelig eller umulig å reparere produkter. En av de mange bakdelene ved proprietær teknologi er at man gjør den utilgjengelig for reparasjon fra andre enn egne eksperter.  

Alt håp er likevel ikke ute. Lovendringer sørget for muligheten til selv å velge bilverksted en gang i tiden, og vi er nødt til å nærme oss like lover for forbrukerelektronikk. Alternativet er rett og slett en ræva løsning, der alle bortsett fra produsenten har alt å tape.