Systemadministrasjon i støpeskjeen

I stadig stigende grad blir leverandørene av systemrelatert maskinvare bedømt i henhold til graden av administrerbarhet plattformene deres kan oppvise. Denne bedømmelsen skjer fra flere forskjellige perspektiver, så som konfigurering, anskaffelse, idriftsettelse, tilgjengelighet, ytelse, endringsadministrasjon og patcheadministrasjon.

Samtidig, og til tross for at den globale økonomien har oppvist en stor forbedring, er IT-organisasjonene i stadig større grad utsatt for et intenst press for å kunne redusere kostnader og oppnå stadig større effektivitet. På samme tid skal IT-organisasjonene levere en høyere grad av tjenester til sluttbrukerne og demonstrere en bedre forståelse for, og et tettere samarbeid med forretningsprosessene.

Søken etter ny teknologi

For å oppnå dette ser IT-administratorer stadig oftere etter ny teknologi som kan tilby nye måter til bedre å kunne styre og kontrollere sine IT-ressurser. Som tidligere nevnt har det blitt et større press på IT-avdelingene når det gjelder forståelse og kompetanse på det forretningsmessige aspektet ved bedriftene. Dette innbefatter flere områder som hittil ikke har vært spesielt i fokus i driftsavdelingene.

Stadig større krav

Spesielt etter at Internett har begynt å spille en stadig større rolle i enhver bedrifts strategier har kravet om applikasjonstilgjengelighet økt i vesentlig grad. Det handler svært ofte om tilgjengelighet som omfatter oppetid syv dager i uken og 23 timer i døgnet. Som en selvfølgelig konsekvens av dette må den underliggende infrastrukturen kunne takle slike utfordringer.

Samtidig gjør bedriftene sine applikasjoner tilgjengelig for et stadig større publikum. I tillegg til de interne brukerne gir også bedriftene applikasjonstilgang til eksempelvis partnere og leverandører. Ytelsen til disse applikasjonene er dermed av ytterste viktighet for bedriftens forretningsdrift.

Tilpasse ressurser og behov

Et annet område bedriftene må ha et stadig større fokus på er skalerbarheten til den underliggende infrastrukturen. Man har i mange tilfeller ikke oversikt over hvor mange brukere som til enhver tid ønsker tilgang til applikasjoner og tjenester. Infrastrukturen må derfor være skalerbar i den forstand at den kan takle store forandringer i belastning forårsaket av store forandringer i brukerantall. Denne skalerbarheten må i tillegg kunne oppnåes med minimale kostnader, og også helst med en øket retur på de investeringene som allerede er foretatt.

Moderne bedrifter ser i dag et økende behov for å tilpasse sine IT-ressurser til det behov man til enhver tid har. Dette betyr at bedriftene må kunne «presse» mer skalerbarhet og fleksibilitet ut av sin infrastruktur. Betydingen av å disponere infrastruktur som kan benyttes på forskjellige måter er derfor en kritisk suksessfaktor når det gjelder å ta ut maksimal verdi fra den investeringen som er gjort i IT-ressursene.

Minske administrasjonskostnader

Fokuset på kostbesparelser er i dag sterkt, og det eneste som er sikkert er at det vil øke. Bedriftene beveger seg i stadig økende grad mot løsninger som gir mindre uttellinger med det for øye å minske startinvesteringer.

Muligheten for ytterligere kostreduksjoner ligger dermed i den daglige driften. Dette kan skje om IT-administratorer kan oppnå å senke utgiftene forbundet med administrasjon av infrastrukturen. IDC anslår at gjennomsnittlig 60 – 70 prosent av utgiftene i forbindelse med en servers livssyklus er forbundet med administrasjon av infrastruktur. Det er dette vi kaller systemadministrasjon.

Automatisering av oppgaver

IDC har videre gjort et antall undersøkelser i løpet av de siste tre årene for bedre å kunne forstå hvilke oppgaver datasjefer og administratorer bruker sin tid på, og hvor det finnes størst muligheter til å automatisere og standardisere disse oppgavene. Dette for å kunne vise hvordan en kan oppnå å benytte dyrt personell på andre og mer effektive måter.

Resultatet av disse undersøkelsene viser at et stort antall av såkalte høyprofil-oppgaver for lengst er modne for automatisering, noe som vil ha en stor påvirkning på en bedrifts operasjonelle kostnader. Den største enkeltgruppen av oppgaver finnes i det arbeidet som er forbundet med initiell implementasjon av systemer og programvare. Denne gruppen representerer 19 prosent av IT-avdelingenes kostnadsbudsjett. Andre områder omfatter systemvedlikehold, systemmigrering, oppgradering av systemer og implementasjon av nødvendige patcher.

En ny trend

Vi har i det foregående beskrevet noen av de utfordringene IT-avdelingene i bedriftene står overfor, både i dag og i fremtiden. Vi aner en ny trend som kort sagt kan beskrives som tjenesteorienterte applikasjoner som kjører på en virtuell tjenesteorientert infrastruktur. Denne trenden beskriver hva den kaller den nye generasjonens datasenter som skal gi oss bedre dynamikk, lavere operasjonelle kostnader, bedre utnyttelse og enklere og raskere implementasjon av applikasjoner.

Veikart til en ny modell

Organisasjonen Nemertes Research i USA har en interessant tilnærming til problemstillinger i forbindelse med den nye generasjonens datasenter og hvordan disse skal administreres.

De hevder at arkitekturen i et neste generasjons datasenter avhenger av samlinger (pools) av standardiserte hyllevarebaserte ressurser som kan kombineres for å støtte et stort utvalg av applikasjoner. Denne arkitekturen er sterkt forbundet med det Nemertes kaller de fire kritiske pilarene i infrastrukturen i et datasenter, nemlig administrasjon, lagring, databehandling og nettverk.

Samtidig antyder de hvordan en IT-organisasjon kan forvandle sitt datasenter til neste generasjons modell. Metoden består i å forvandle visjonen til en serie av diskrete inkrementelle steg, et slags veikart (road map). Dette veikartet består av fire steg, konsolidering, standardisering, virtualisering og tjenesteorientert infrastruktur.

De fire stegene

Konsolidering består eksempelvis av å konsolidere forskjellige applikasjoner og tjenester i samme lokalisering. Standardisering består i å sørge for at disse applikasjonene og tjenestene har konsistente grensesnitt og protokoller. Virtualisering abstraherer den fysiske infrastrukturen ved å skape en eller flere virtuelle (logiske) instanser som kjører på en enkel fysisk ressurs.

En fysisk server kan for eksempel virtualiseres slik at den opptrer som 8 virtuelle servere, kanskje med forskjellige operativsystem.

Tjenesteorientert infrastruktur betyr en infrastruktur som oppfattes som en tjeneste som kan kjøpes på samme måte som vann, elektrisitet eller telefontjenester.

Mot en mer standardisert infrastruktur

Administrasjon har blitt en datasenter-disiplin som stadig blir vanskeligere. Dette fordi sanntidsadministrasjon og anskaffelse har overtatt for infrastruktur-design som metode for å levere applikasjonsytelse. Administrasjon er det Nemertes Research kaller «pillar 1» i sin modell.

Om vi ser på det tradisjonelle datasenteret ser vi at hver applikasjon hadde et sett med dedikerte servere, en infrastruktur som var designet for å passe med de krav applikasjonen hadde i henhold til hva den skulle levere av tjenester.

I de nye datasentrene vil infrastrukturen være mer standardisert, og ikke spesielt tilpasset spesifikke applikasjoner, tjenester, eller servere. Standardiserte servere blir lastet med operativsystem og applikasjoner og satt i drift i sann tid. Hver pool av servere kan betraktes som en eneste server hvor man kan implementere ulike operativsystem, applikasjoner og tjenester uten å måtte forholde seg til spesielle infrastrukturelle krav. En slik modell som dette vil gi oss en mer effektiv utnyttelse av våre IT-ressurser, og dessuten kostbesparelser ved at man bedre kan planlegge innkjøp av eksempelvis servere på lang sikt.

Samtidig vil en slik modell stille store krav til administrasjonssystemene. En effektiv administrasjonsløsning må kunne være i stand til overføre spesifikke applikasjonsbehov til et sett med konfigurasjonsdirektiver som kan settes ut i livet ved implementering. Samtidig må administrasjonsløsningen også ta vare på administrasjon og vedlikehold av de diskrete elementene i infrastrukturen (servere, disker etc.), og helst kunne relatere eventuelle feil ved disse direkte til hvilke forretningsprosesser som vil bli skadelidende.

Nye lagringsteknologier

Pilar 2 i Nemertes modell omfatter lagring. Detter et av de mest kritiske områdene innenfor IT-drift. Data er vanligvis livsviktige for forretningsdriften, og blir lagret på ulike medier ved hjelp av ulik teknologi. De viktigste mediene er disk og tape, og når det gjelder teknologi snakker vi om SAN (Storage Area Networks), NAS (Network Attached Storage) og Fibre Channel.

Det har vist seg at IT-organisasjonene har lykkes best med implementasjon av datakonsolidering og virtualisering ved å bruke SAN. Ny utvikling innenfor SAN-konseptet gir oss muligheter for bedre sikkerhet og større stabilitet. Med såkalt VSAN kan flere logiske SAN skapes over en felles fiberinfrastruktur og gi fordeler når det gjelder sikkerhet, rollebasert aksess og mulighet for ulike konfigurasjoner.

Virtualisering – et nøkkelbegrep

Databehandling er den neste pilaren i Nemertes modell. Databehandling er kjernedisiplinen i en hver IT-organisasjon, noe man kan se om man betrakter de arkitekturdiagrammene som finnes. Servere blir ofte de mest fremhevede elementene mens andre ressurser som lagringsmedier, nettverk og administrasjon opptrer i bakgrunnen. Dette serversentrerte synet på datasenteret er imidlertid i ferd med å bli erstattet av et tjenestesentrert syn. I det nye datasenteret er ikke lenger serverne dedikert til spesielle applikasjoner, men deler av en ressurspool, og de blir tildelt dynamisk når de trengs.

Virtualisering er et nøkkelord i denne sammenhengen. Virtualisering kan realiseres på to måter, partisjonering og klynger (Clustering). Partisjonering skjer ved at man deler en enkelt server opp i mange virtuelle servere som kjører ulike applikasjoner, ofte med ulike operativsystemer. På denne måten kan en enkel server bli fullt utnyttet selv om hver og en av de applikasjonene som kjører på den bare tar opp en brøkdel av serverens kapasitet. Dette i sterk motsetning til det vi ser i dagens datasentre med svært mange servere som kun utnyttes i svært liten grad.

Klyngeløsninger realiseres ved at flere servere kombineres til en svært kraftig virtuell server til bruk hvor stor databehandlingskraft er nødvendig. Den største fordelen ved denne virtualiseringen er muligheten for å gjenbruke ressurser til ulike formål, og utnytte hver ressurs fullt ut. Dette vil igjen føre til at en ofte kan utsette kjøp av nye servere.

Mange ulike typer nettverk

Nettverk er den siste pilaren i Nemertes modell. Nettverk er så mangt, og er dessuten realisert ved hjelp av mange ulike teknologier.

Vi snakker om høyytelses server-til-server nettverk. Disse kan være basert på eksempelvis Gigabit Ethernet eller InfiniBand. Slike nettverk blir oftest brukt i miljøer hvor en har behov for stor databehandlingskraft og hvor klynger av servere opererer som en stor supercomputer.

Videre har vi server-til-lagring nettverk. Disse nettverkene er ofte basert på Fibre Channel, iSCSI SAN eller NAS.

Datasenter-til-datasenter nettverk brukes til å knytte sammen flere datasentre. Mange større organisasjoner har av sikkerhetshensyn opprettet sekundære datasentre som kan tas i bruk i katastrofesituasjoner. Sentrene er ofte koblet sammen via SDH/SONET eller DWDM-rutere som kan realisere forskjellige nettverkstjenester over samme fysiske link.

Datasenter-WAN og LAN-nettverk er det nettverket brukerne i organisasjonen er knyttet til. Disse nettverken er i høy grad basert på å understøtte de tjenestene brukerne har behov for. Med en stadig større grad av WAN-basert nettverksdrift fra hjemmekontorer, avdelingskontorer, leverandører og kunder er såkalt akselerasjonsprodukter også blitt aktuelle. Slike produkter øker kommunikasjonshastigheten i WANet, uten å belaste Web-servere med hensyn på CPU- og I/O kapasitet.

Anbefalinger til administrasjonsverktøy i følge Nemertes Research

Administrasjon:

IBM Tivoli Provisioning Manager og Intelligent Orchestrator

Lovende: HP Open View Suite for Servers

Lovende: BladeLogic Operations Manager

Lagring:

Cisco MDS med IBM TotalStorage SAN Volume Controller software

Lovende: NetApp V-Series

Databehandling:

VMwares ESX Server, Virtual Center og Vmotion

Lovende: Egenera BladeFrame

Nettverk:

Juniper DX Application Acceleration

Lovende: Cisco ONS Data-Center Interconnect