Macintosh SE mot MacBook Pro

Macintosh SE ble lansert i mars 1987, sammen med Apples første pc som kunne håndtere farger, Macintosh II. Jeg husker ennå hvor imponert jeg var da jeg fikk maskinene presentert på CeBIT-messen i Hannover.

Her i PC World Norge ble Macintosh SE første gang omtalt i Macworld Norge-seksjonen av bladet i utgave nr. 2/1987. Et par utgaver senere kom vår reportasje fra møtet med maskinen på CeBIT-messen.

I tilknytning til PC World Norges 20-årsjubileum er det verdt å merke seg at vi kjørte Macworld Norge-seksjonen bakerst i bladet i flere utgaver uten å ha tilgang til noen Macintosh selv. Det lengste vi kom i praktisk bruk av Macintosh, var å drømme om å ha en. Og det hadde vi nok gjort en stund, for vi hadde også en Macworld-spalte i PC Mikrodata, forløperen til PC World Norge.

Da vi i 1987 endelig fikk grønt lys for å skaffe en Macintosh, ble det en av de aller første Mac SE-maskinene som kom hit til landet. Jeg husker at jeg selv kjørte ned til Office Line og hentet maskinen. Det var sen påske det året, midtveis ute i april. Jeg fikk maskinen i hende akkurat tidsnok til å få slengt den med i hyttebagasjen, og tilbrakte mesteparten av påsken med å spille golf – på Mac SE. Hva kone og barn mente om det, husker jeg ikke. Jeg mener å minnes at de var imponert over grafikken og lyden. Andre reaksjoner har jeg sikkert fortrengt.

Jeg husker ikke hvor mye maskinen kostet, men prisen i USA var i hvert fall 3 700 dollar, vel 23 000 kroner etter dagens dollarkurs. Norsk pris den gang var trolig godt over 30 000 kroner.

Mactracker

Programmet Mactracker er uvurderlig for dem som har behov for å sjekke tekniske data på gamle Mac-er. Om Macintosh SE ser vi at den altså ble lansert i mars 1987 og faset ut i oktober 1990. Vår maskin var en standard SE, med én megabyte internminne, utvidbart til 4 MB, Motorola 68000-prosessor på 8 MHz og en systembuss på 8 MHz. Den hadde en intern harddisk på 20 MB og en diskettstasjon som kunne lese 800 kB-disketter.

Alternativt kunne man bestille den med to diskettstasjoner, men da uten harddisk. SE, som kom på markedet et par år etter at Steve Jobs var blitt sparket fra selskapet, representerte for øvrig et nederlag for Apple-gründerens ide om at datamaskiner ikke skulle ha vifte.

I august 1989 byttet Apple ut den opprinnelige SE-konfigurasjonen med SE FDHD, som hadde hele 40 MB harddisk og diskettstasjon som kunne benytte 1,4 MB floppydiskett.

I PC World Norge gikk vi imidlertid etter hvert over på Macintosh II, siden Mac-en ble brukt til seriøs desktop publishing, og da var større skjerm og farger en forutsetning.

SE-maskinen vandret etter hvert gjennom flere avdelinger i IDG-forlaget, som utgir PC World Norge, og på midten av 1990-tallet ble den pensjonert. Jeg berget den til en arkivplass i et hjørne på kontoret mitt for noen år siden, og der har den fått hvile i fred.

Men av og til er den blitt slått på for å vise at det er noen datamaskiner som varer lengre enn andre. Den gamle Mac-en har både Word, Excel og PageMaker og kunne sikkert fortsatt ha vært brukt til enkle kontoroppgaver. Dessverre er ikke utgangene kompatible med noe utstyr som brukes i dag. Det finnes oppskrifter på internett på hvordan man kobler den til både moderne skrivere, lokalnett og internett, men det får bli en annen gang.

Ikke fleroppgavekjøringDa SE-maskinen kom, var den utstyrt med fjerde generasjon av Apples operativsystem, System 4.0. Maskinen som vi har sparket liv i, ble i sin tid oppgradert til System H1-6.0.2, der H1 er koden for norsk versjon. Om jeg ikke husker feil, var dette en av de siste versjonene av Apples operativsystem som ikke håndterte multitasking, det vil si kjøring av flere programmer samtidig. Jobbet man i Word, ja, da fikk man vær så god holde seg til tekstbehandling. Man måtte stenge det ene programmet før man kunne åpne et annet, eller før man kunne begynne å surfe rundt i filsystemet, Finder.

Hvordan man slet med å redusere systemressurser for å få mest mulig minne til applikasjonene den gang, vises ved brukertipset om at man godt kunne slette fontene Chicago 12, Geneva 9 og 12 samt Monaco 9, ettersom disse allerede lå i ROM...

Apple har fått, eller påtatt seg, æren for å innføre det grafiske brukergrensesnittet i pc-verdenen. Da er det paradoksalt at skjermen de brukte til oppgaven, var en knuslete ni-tommer med oppløsning på 512 x 342 piksler, som er oppløsningen på vår SE-maskin. Vi merker oss også at maks videominne er 4 MB. Tross dette er det ikke noe problem å jobbe med Word og mindre Excel-regneark. Sideombrekking og layoutarbeid i PageMaker krever imidlertid hyppigere inn- og ut-zoominger enn man godtar i dag.

Macintosh SE har brukbart med utganger, men de er ikke særlig anvendelige i dag. På baksiden finner vi to Apple Desktop Bus-kontakter (ADB), som kunne håndtere opptil 16 enheter for innmating av data – tastatur, mus, tegnebrett og så videre. En forløper for usb?

I tillegg er det to serieutganger der, for henholdsvis skriver og AppleTalk-nettverksoppkobling, en 8-bits mono lydutgang og en 25-pinners SCSI-utgang for skriver, skanner, ekstern disk og så videre.

Slik har vi testetFor all del – dette er ikke en seriøs pc-test, men et lite jubileumsstunt i anledning PC World Norges 20-feiring. Vi har sittet med stoppeklokke under oppstart av de to «testmaskinene» og tilsvarende under oppstart av noen mer eller mindre sammenlignbare programmer, Microsoft Word (som var et av kjerneprogrammene på Mac lenge før det slo igjennom i den øvrige pc-verdenen) og datidens PageMaker mot nåtidens InDesign.

Vi kunne nok ha gjort grundigere tester, også, for eksempel med større Excel-utregninger på begge maskiner. Men SE-maskinen var bokstavelig talt avsondret fra resten av verden. Ikke hadde vi mulighet for å få den på noe lokalnett, og ikke på internett. Den eneste inn/ut-matingsmuligheten for data var via SE-maskinens diskettstasjon, men Apple var jo først ute med å kutte ut diskettstasjoner, så vi hadde ingen annen nyere Mac med diskettstasjon som kunne mate eller ta imot data fra SE-maskinen. Det kunne ha vært gjort via en Windows-pc – mange av dem leveres fortsatt med diskettstasjon. Men den spesielle programvaren som måtte til for å få gamle Mac-er til å lese og skrive DOS/Windows-filer, er forsvunnet i en opprydding for lenge siden.

Så den siste del av «testen» ble derfor bare en sammenligning av spesifikasjonene, spesielt prosessor- og minnehastigheter. Nå finnes det jo riktignok enkelte it-publikasjoner – i hvert fall på web – som foretar rene «brosjyre-sammenligninger» og utgir det for tester. Vi bruker i det minste gåseøyne når vi presenterer denne «testen» ...

MacBook ProPris: Kr 22 990 inkl. mva.Pluss: Rask, meget brukervennlig, kjører Mac OS X, Windows, Linux med mer.Minus: Noen synes én knapp under styrefeltet er én knapp for lite.

Apple lanserte ikke noen ny Mac på Macworld Expo i San Francisco i januar, så vi tillater oss å betrakte vår MacBook Pro, ny like før jul, som en god representant for Mac anno 2007.

MacBook Pro-modellen som vi har testet, er «mellom-modellen»i utvalget. Du kan få en variant med samme skjermstørrelse, 15,4 tommer, og med litt langsommere prosessor og mindre minne med startpris på 17 990 kroner inkl. mva., mens 17-tommers toppmodellen koster fra 25 990 kroner.

Vår testmaskin hører hjemme i det øvre sjikt av bærbare pc-er på markedet i dag, med to-kjerners 2,33 GHz Intel Core 2 Duo-prosessor som vi kjører både Mac OS X, Windows XP og Windows Vista på. Det meste av det man trenger, er standard – DVD-brenner, innebygd webkamera, en masse medfølgende programvare innen bildebehandling, lyd og video, og fjernkontroll for å vise bilder, filmer og presentasjoner, styrt fra opptil 9 meter unna.

Macintosh SEPris: Sikkert over 30 000 kroner i 1987.Pluss: Rask oppstart, brukervennlig, godt grafisk brukergrensesnitt.Minus: Farlig å åpne (intern høyspenning på grunn av integrert skjerm).

Macintosh SE vant to av de tre hastighetstestene vi var i stand til å gjennomføre direkte. Mens det ble identisk tid på oppstart av maskinene, var Macintosh SE vesentlig raskere enn MacBook Pro på oppstart av tekstbehandlingsprogrammet og desktop publishing-programmet i testen. Macintosh SE brukte 13 sekunder på å starte opp Microsoft Word 4.0, mens MacBook Pro trengte 23 sekunder på å sparke i gang Microsoft Word 2004 for Mac.

Siden layout- og design-arbeid har vært en typisk oppgave for Mac-ene siden tidenes morgen, testet vi også oppstart av henholdsvis Aldus PageMaker 3.01 på Macintosh SE og Adobe InDesign CS2 på MacBook Pro. InDesign er jo et ektefødt barn av PageMaker. Igjen vant Macintosh SE, med 32 mot 50 sekunder. Her målte vi tiden frem til vi hadde fått opprettet et tomt A4-ark, så det ligger noen museklikk inne som potensiell feilkilde her.

Likevel tror vi forskjellene er typiske, ikke bare for Mac, men også for andre pc-er. Dagens programvare består av mye større mengde kode som prosessoren må tygge seg gjennom og legge i minnet enn det som var tilfellet for 20 år siden. De enorme fremskrittene i prosessor-, disk- og minnehastighet har ikke greid å holde tritt med programutviklernes ambisjoner.

Men den ekstra oppstartstiden gir naturligvis det mangedobbelte i omfang av funksjoner og muligheter som programmene for 20 år siden ikke var i nærheten av å kunne by på.

Mange ganger så rask minne- og diskhåndtering gjør også at dagens datamaskiner tar igjen det tapte dersom du går ut av et program og så åpner det på nytt igjen. MacBook Pro brukte altså 23 sekunder på første gangs oppstart av Word, men bare 2,5 sekunder ved andre gangs oppstart, mens Macintosh SE fortsatt å bruke 13 sekunder gang etter gang. Det samme med MacBook Pros oppstart av InDesign, som gikk ned fra 50 til 15 sekunder på andre oppstart.

Vårt valgVi har valgt å gi honnør til begge testmaskinene. Macintosh SE får heder og ære fordi maskinen viser at ingeniørene fikk mye ut av teknologien – og de begrensede ressursene – for 20 år siden også. Litt takk skal Apple dessuten ha for sitt pionerarbeid på brukervennlighet og design. Så selv om Macintosh SE nå er pensjonist, kan det godt hende at maskinen burde ha fått en Best-i-test-logo fra oss for 20 år siden, i hvert fall. Men da delte vi ikke ut slike hedersbevisninger.

Hopper vi frem til 2007, derimot, kan det godt hende at vi sitter her med en Mac som kan komme til å bli testvinner i konkurranse med Windows-baserte konkurrenter. Vi husker testen i PC World i fjor, da vi testet bærbare pc-er til under 10 000 kroner, og kunne konstatere at den nye MacBook – uten Pro i navnet – var maskinen med høyest ytelse.

Uansett honorerer vi MacBook Pro med en jubileums-best-i-test-pris. Kommende tester med reelt sammenlignbare produkter vil vise hvor fortjent prisen er, men i denne omgang hedrer vi også et datamaskin-merke som har ligget litt på siden av hva PC World Norge har holdt på med i 20 år. I disse 20 årene har vi imidlertid jevnlig kastet et blikk over på Apple, på «den andre siden av gjerdet». I mange år har merkevaren, tross mye kjeft og kritikk fra mange hold, bidratt til å sette design og ikke minst brukervennlighet i fokus, og slik sett påvirket den generelle pc-utviklingen.

Når nå også ytelsen er kommet på plass etter omleggingen til Intel-prosessorer, synes vi litt hederlig omtale er velfortjent. Selv om den er unnfanget i jubelrus.

LES OGSÅ: Windows-sjefen: - Skulle heller hatt Mac