Quad-core på billigsalg
Intels Core 2 Quad Q6600 har de siste månedene falt mye i pris. Nå kan selv rimelige pc-er leveres med firekjerneprosessor. Hensiktsmessig?
Intels Core 2 Quad Q6600-prosessor har blitt svært rimelig, og vi tror mange selvbyggere og kjøpere av stasjonære pc-er for tiden tror at dette kan være et meget god kjøp. Det kan det for så vidt også, men det er foreløpig svært avhengig av ditt bruksområde.
LES OGSÅ: AMD offentliggjør Phenom-modeller
Core 2 Quad-familien
Intel leverer foreløpig fire firekjernemodeller i Core 2-serien: Quad Q6600 og Q6700, samt Extreme-modellene XQ6800 og XQ6850. Klokkefrekvensene er henholdsvis 2,4, 2,67, 2,93 og 3 GHz. Størrelse på andrenivås hurtigbuffer per kjerne er det samme for alle. Foruten om QX6850 har alle også 1 066 MHz busshastighet, mens XQ6850 har 1 333 MHz. Intel lanserte tidligere i sommer brikkesett som støtter 1 333 MHz, samt flere Core 2-modeller som utnytter dette.
|
Prislappen for Core 2 Quad Q6600 er cirka 2 000 kroner inklusive mva. Et videre hopp opp til Q6700 gir en fordobling av prisen, og det er videre nesten en fordobling igjen opp til toppmodellene i Extreme-serien.
Q6600 er det vi anser som det aktuelle for de fleste. For omtrent samme pris som denne har, får man også Core 2 Duo E6850. Dette er en tokjerneprosessor med samme mengde hurtigbuffer per kjerne, samt klokkefrekvens på 3 GHz i stedet for 2,4 GHz for Q6600.
For hvem?
Fire kjerner høres tiltrekkende ut. Under superoptimale forhold vil ytelsen kunne være nesten det dobbelte som for en tokjerneprosessor med samme arkitektur, bufferstørrelse og klokkefrekvens. Superoptimale forhold eksisterer sjeldent, i hvert fall foreløpig.
Det er flere flaskehalser – den største er programvaren. Enkelte typer programvare vil være svært vanskelig å optimalisere for å optimalt utnytte flere kjerner, eller i hvert fall mer enn to kjerner. Videre er heller ikke dagens Core 2 Quad-arkitektur optimal gjennom at de fire kjernene ikke er direkte integrert. Core 2 Quad (og Core 2 Extreme XQ) består i realiteten av to tokjerneprosessorer, og kommunikasjon mellom kjernene og utnyttelsen av hurtigbuffer blir dermed ikke optimal.
Som utgangspunkt kan man se vår test av Core 2 Duo E6700 vs Core 2 Extreme XQ6700. Siden den gang har navnet for Extreme XQ6700 blitt endret til Core 2 Quad Q6700. Extreme-betegnelsen benyttes av Intel kun på den aller raskeste modellen i en serie, hvilket nå blir Core 2 Extreme XQ6800 (2 933/1 066 MHz) og XQ6850 (3 000/1 333 MHz). Det finnes foreløpig altså to Extreme-modeller, men hver av disse er med forskjellig busshastighet.
Tokjerneprosessorer har vært på markedet nå siden 2005. Hvorvidt man skal regne dette som lang tid eller ikke, blir vanskelig å svare på. Optimaliseringer i henhold til større arkitekturendringer tar tid. En del utviklere jobber i større grad med flerkjerneoptimalisering, men samtidig er dette komplisert arbeid. Trår man feil risikerer man raskt at ytelsen reduseres betraktelig i stedet. For mange blir det ny teori som må læres, og det tar tid.
Det blir også viktig å merke seg at en del programmer kan ytelsesmessig skalere godt fra en til to kjerner, men videre fra to til fire kan det være minimal forskjell.
I praksis
For de aller fleste vil det være fortsatt være svært liten forskjell mellom en tokjerneprosessor og firekjerneprosessor på samme klokkefrekvens. Samtidig vil en tokjerneprosessor med høyere klokkefrekvens enn en tilsvarende firekjerneprosessor for de fleste være raskere. Spørsmålet blir om det kan komme endringer i programvare som gjør at det innen kort tid vil være mer gevinst å hente for de fleste. Det er mulig det kan komme unntak. Jevnt over tror vi det ennå vil ta tid før man ser noe større endringer.
For enkelte type brukere kan det være aktuelt, spesielt innenfor videobehandling, lydbehandling og avansert bildebehandling – og annen mediebehandling. Også for de som jobber med 3D-visualisering, blant annet rendering, vil gevinstene være meget store ettersom man her har jobbet lenge med optimalisering for flere prosessorer, samt at prosesseringstypen er relativt lett å optimalisere. Man har også brukere som har brukssituasjoner der man har prosessorbelastning fra flere applikasjoner samtidig gjennom fleroppgavekjøring. Her vil responsen fra et firekjernesystem kunne være betydelig bedre.
For den jevne bruker til vanlige applikasjoner, og selv ganske avansert bruk innenfor for eksempel bildebehandling og spill, vil en rask tokjerneprosessor ofte være raskere enn en tilsvarende priset firekjerneprosessor.
45 nm rundt hjørnet
I løpet av høsten forventes Intel til å lansere en oppgradert versjon av Core 2-serien. Denne er produsert med 45 nm produksjonsteknologi og forventes å være noen prosent raskere enn dagens Core 2-modeller på samme klokkefrekvens. Ytelsesøkningene kommer blant annet gjennom større hurtigbuffere, samt forbedringer i bufferarkitekturen. Prosessorene vil også være utstyrt med SSE4-instruksjonssett. Teoretisk sett kan man kanskje også forvente lavere strømforbruk, eller forbedret forhold mellom ytelse og strømforbruk.
Det forventes at dagens Core 2-modeller etter hvert fases ut til fordel for 45 nm-modellene.
AMD Phenom X4
Innen utgangen av året forventes det også at AMDs firekjerneprosessorer for vanlige pc-er skal være tilgjengelig. Disse er basert på AMDs nye K10-arkitektur, og vil kalles Phenom X4. I tillegg vil man ha Phenom FX, som blir et svar på Intels Extreme-modeller – med andre ord toppmodellen i serien, slik FX-betegnelsen tidligere har blitt benyttet for Athlon 64-familien.
Teoretisk sett kan AMDs arkitektur ha visse fordeler framfor Intels arkitektur når det gjelder firekjerneprosessorer. En av hovedfordelene vil være ytelsen på kommunikasjon mellom prosessorkjernene via HyperTransport-teknologien.
Status for 64-bit
Høsten 2003 kom prosessorer for vanlige pc-er med 64-bit-utvidelse. Dette i form av AMDs Athlon 64-prosessor. Intel fulgte etter med å gi Pentium 4 tilsvarende 64-bit-utvidelse, og Microsoft kom på markedet med Windows XP x64. Vi trodde etter hvert at når Windows Vista kom, ville 64-bit-versjonen kunne bli den mest aktuelle. I realiteten er problemene med 64-bit-versjonene av Windows Vista de samme som for 64-bit-versjonen av Windows XP: Dårligere programvarekompatiblitet og dårligere drivere på enkelte områder. 64-bit-versjonen av Windows XP og Windows Vista blir fortsatt kun aktuell for brukere med helt spesielle behov - behov i form av mye minne og/eller 64-bit-optimalisert programvare.
For enkelte profesjonelle programmer innenfor DAK og annen 3D-visualisering finnes det 64-bit-versjoner. Ofte er ikke bakgrunnen for en 64-bit-implementasjon at 64-bit-prosessering gir noen spesiell ytelsesforbedring, men at applikajonen kan benytte mer enn 2 GB minne.
De fleste vanlige applikasjoner, i 32-bit-versjoner, fungerer under 64-bit-versjonen av Windows. Man bør imidlertid sjekke, og tar man spesialapplikasjoner for system, spill, sikkerhetsverktøy osv. er det slettes ikke sikkert at det vil fungere. Med andre ord, 64-bit-versjonen av Windows XP og Windows Vista er fortsatt kun aktuell for brukere med relativt spesielle konkrete behov.
LES OGSÅ: VIA-prosessor på 1 Watt