Kun for de rike

Et patent bidrar lite til utviklingen. Det sørger for å sementere en bestemt måte å gjøre noe på, og at kostnadene for utviklingen og markedsføringen har mulighet for å bli tilbakebetalt. Det sørger for at andre ikke kan stjele en god løsning og utgi den som sin. Det sørger for å gjøre de rike rikere. Det gir mulighet for at patentinnehaveren kan bli rik.

De rike er farmasiindustrien. Pfizer er et typisk eksempel. Viagra er patentert. Det har Pfizer tjent mye på. At kostnadene skal tilbakebetales er selvsagt, men at farmasiindustrien nærmest driver seddeltrykkeri er uetisk.

I it-industrien har patenter bredd om seg. IBM forsto det først. For ikke å tape i utviklingen av digitale maskiner, kjøpte IBM på femtitallet en rekke patenter og begynte aktiv forskning for å ha kontroll. Siden har antallet patenter økt. Nå er det rundt 3.500 i året. De fleste er på programvare.

Patenter på programvare er en uting. Det koster ikke millioner å utvikle programvarelogikk som trenger beskyttelse. Å patentere et regelverk bør forbys. Å patentere en måte å jobbe smartere på ved hjelp av maskiner og programvare, bør forbys. Det norske 8Bellboy-patentet8 er en kjempetabbe. Programvarepatenter, med få unntak, omfatter generelle problemstillinger.

EU har utsatt behandlingen av patentlovgivningen for programvare. Til nå har EU-parlamentet sagt nei, mens EU-kommisjonen sier ja. Hva resultatet blir er usikkert, men programvarepatenter bør ikke kunne medføre krav om økonomisk kompensasjon. Da vil vi kunne oppleve at IBM og Microsoft slår hverandre i hodet med krav. Ingen er tjent med det.