Nora-sjef: – Norske bedrifter mangler kompetanse på kunstig intelligens

Likevel får Norge skryt for å lede an med etableringen av en regulatorisk sandkasse for trygg testing i bruk av kunstig intelligens (KI).

– Norske bedrifter mangler kompetanse på kunstig intelligens, sier Klas Pettersen, administrerende direktør i Nora.ai (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) i en pressemelding. Nora er et samarbeid mellom åtte universiteter, tre høyskoler og fem forskningsinstitusjoner innen KI.

Påstanden blir bekreftet i en stor undersøkelse som har sett på bruken av KI i Norden. Silo Ai, et ledende finsk selskap innen KI, som står bak undersøkelsen har fått bidrag fra 15 offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i Norge, Danmark, Finland, Sverige.

På vei inn i modningsfase

Funnene viser tydelig at bruken av KI i Norden er i ferd med å gå fra en oppstartsfase til en mer moden fase, der særlig de store selskapene tar i bruk KI i utvikling av bedre tjenester og produkter. Norge er likevel på en tredjeplass i Norden, bak Danmark og Finland:

• I Norge bruker 11 prosent av virksomhetene minst én KI-basert teknologi, ifølge Eurostat.
• I Danmark er andelen 24 prosent, mens Finland og Sverige ligger på henholdsvis 16 og ti prosent.
• Hele 90 prosent av selskapene som bruker KI i Norden, svarer at det er viktig eller svært viktig for organisasjonen.

– Bruken av kunstig intelligens i Norden utvikler seg raskt. KI er ikke lenger noe som står alene, men det er blitt en uadskillelig del av virksomhetenes produkter og tjenester, sier Peter Sarlin, administrerende direktør i Silo Ai.

Mangel på talenter

Nær 70 prosent av selskapene som i dag benytter KI, sier de vil ta i bruk nye løsninger i løpet av det neste halvåret. 66,7 prosent av norske selskaper som bruker KI, svarer at det er svært viktig for dem. Det er 17 prosentpoeng høyere enn det nordiske gjennomsnittet.

Rapporten viser også at de tre viktigste hindrene for å ta i bruk KI er mangel på talenter, mangel på data og mangel på erfaringsdeling.

Her får Norge skryt for to grep: Etableringen av en regulatorisk sandkasse, og etablering av en forskerskole for talenter innen KI.

– Regulatoriske forhold er viktige i for bruken og utviklingen av KI, og Norges regulatoriske sandkasse har definitivt vært et initiativ som har hjulpet både selskaper og lovgivere å holde hjulene i gang, sier Sarlin.

Foretrekker intern kompetanse

Mangel på kompetanse er et av de største hindrene på veien til å skalere bruken av KI, også for norske virksomheter. Her velger selskapene ulike løsninger:

Rundt 80 prosent sier at de foretrekker å bruke intern kompetanse ved utvikling av KI. Nærmere en tredjedel sier at de bruker eksterne eksperter som en ressurs, men 13,5 prosent svarer at de har outsourcet KI-utviklingen helt.

56 prosent av de norske virksomhetene sier de planlegger å ansette mellom én og fem nye KI-eksperter i løpet av de neste seks månedene. Nesten 20 prosent planlegger å ansette flere enn fem eksperter.

Kapitalen øker

For å øke kompetansen på KI, har Nora.ai etablert en forskerskole for KI der rundt 200 doktorgradsstudenter deltar.

– Vi har nylig lansert en nasjonal forskerskole for arbeidslivsrelevans på området for å møte utfordringen. Til tross for at vi har utdanningsprogrammer på doktorgradsnivå, bør vi ta sikte på å utdanne mennesker på alle nivåer og på tvers av samfunnet vårt. Jeg ønsker meg mer nordisk samarbeid, sier Pettersen.

Samlet sett har de nordiske landene økt sine venture-investeringer i KI betydelig de siste årene. Spesielt i Sverige har denne økningen vært markant, der har investeringene økt fra under 200 millioner USD i 2020, til over 500 millioner USD i 2022.

Norge har ikke klart å skaffe like mye kapital som Sverige og Danmark, men har likevel økt investeringene med 100 millioner dollar, mellom 2020 og 2021.