7 MINUTES OF TERROR: For at sonden skal komme seg trygt ned på overflaten av Mars, må en lang sekvens av hendelser gå riktig for seg. Ingeniørene bekymrer seg, for dette skal utføres autonomt, og sonden har bare ett forsøk. (Ill: NASA/JPL-Caltech)

I kveld skal Nasa lande Perserverance-sonden på Mars

Med én norsk komponent.

Publisert Sist oppdatert

I kveld benker alle romfartsinteresserte seg opp for å følge en kritisk del av Nasas program for utforsking av Mars: Landingen av den nyeste roveren, som bærer navnet «Perserverance». Selv om Nasa har klart å lande flere rovere trygt på Den røde planeten, så er det likevel en kritisk operasjon som skal gjennomføres. Totalt har bare 40 prosent av sondene som er sendt til Mars klart å lande trygt. Problemet er at det er så langt mellom jorda og Mars at fjernstyring ikke går, så sonden må lande autonomt.

Nasa sender direkte fra landingen fra 20:15 i kveld.

«7 minutes of terror»

Når sonden kommer til Mars, så har den bare ett forsøk på å lykkes med en svært komplisert manøver før roveren er trygt på bakken. Sonden skal inn i Mars’ atmosfære, som er mye tynnere enn den vi har på jorda, men likevel tykk nok til at sonden må bremse opp med raketter og et heteskjold som skal beskytte mot friksjonsvarmen i atmosfæren.

Deretter skal en fallskjerm utløses, og heleskjoldet dumpes, før sonden får radarkontakt med bakken. Da vil fallskjermen fjernes, og sonden skal gjøre siste delen av nedstigningen med raketter. Den aller siste biten gjøres med kraner som senker roveren til den står på bakken, før wirene kuttes og rakettriggen flyr vekk.

KOMPLISERT LANDING: Slik ser Nasa for seg innflyvning og landing på Mars i kveld, norsk tid. (Video: Nasa JPL)

Om alt dette lykkes står roveren trygt på bakken, og er klar for oppdragene sine. Da Nasa landet Curiosity-roveren på denne måten i 2012, ble operasjonen omtalt som «7 minutes of terror» av Nasa-ingeniørene, som ikke kan påvirke prosedyren når den først er i gang. Da må sonden klare alt selv.

Norsk bakkeradar

Oppdraget til Perserverance-roveren er å utforske Mars er flerdelt. Liv, eller spor etter tidligere liv, står høyt på listen, og roveren er utstyrt for å finne spor av mikrober i jordsmonnet. Den skal også bore opp kjerner, som skal lagres for senere henting tilbake til jorda.

Roveren skal også kartlegge Mars for informasjon som trenges til mennesker skal sette foten på planeten. Det skal utprøves om det er mulig å utvinne oksygen fra atmosfæren, og det skal letes etter vann eller is under overflaten. Til det siste skal den norskutviklete bakkeradaren Rimfax benyttes, det er en av bare tre ikke-amerikanske komponenter ombord.

Rimfax er utviklet av nordmannen Svein-Erik Hamran og kolleger, på FFI sammen med bedriftene Kongsberg Norspace, Bitvis og Comrod. Radaren er lagd på oppdrag fra Nasa og er en av bare tre ikke-amerikanske komponenter ombord på roveren.

Rimfax skal brukes til å analysere grunnen under roveren, for å finne geologiske lag der det kan være særlig interessant å ta prøver. Nasa opplyser at radaren kan oppdage vann, is og saltlake på minst ti meters dyp nedi bakken under roveren. Det gjør den ved hjelp av et ekstremt bredt frekvensområde, fra 150 til 1200 MHz. Likevel er Rimfax-radaren liten, den veier bare tre kilo, og måler beskjedne 196x120x66 millimeter.

Men før Rimfax skal i aksjon må altså Perserverance lande trygt, og landingen sender Nasa direkte på en rekke tjenester, som Youtube, Facebook, Twitter og flere, i tillegg til flere videofeeder direkte på Nasas nettsider. Showet starter klokken 20:15 i kveld.