Her er testen vi vet mange av våre lesere har ventet på. Google Chrome fikk 1 prosents markedsandel i nettlesermarkedet etter bare ett døgns bruk.

Ryktene om at Google jobbet med sin egen nettleser har versert i flere år. Lenge så det ut som om selskapet ønsket å involvere seg i videreutviklingen av Firefox. Men et samarbeid mellom Mozilla og Google ble aldri en realitet.

Svar på dette spørsmålet og mange andre spørsmål ble sluppet i form av en interessant tegneserie (se her) en dag før selve lanseringen fant sted. Gjennom den engasjerende tegneserien forsøker Google å gi svar på hvorfor selskapet ønsket å satse på å utvikle sitt eget produkt.

En årsak er, ifølge Google, fordi konkurrerende nettlesere er utviklet for den «gamle» web-en, det vil si, for å vise tekst og bilder, og ikke for web-applikasjoner slik mange nettsider er i dag.

Støtteerklæring til Webkit

Mange hadde kanskje ventet at Google ville basere seg på Mozillas Gecko-motor, men Google valgte overraskende nok å satse på Webkit. Motoren som blant annet Apple og Nokia har valgt å basere sine produkter på. Ifølge Google falt valget på Webkit mye på grunn av erfaringer gjort av utviklerteamet bak Android (Google operativsystem for smartmobiler), som også valgte Webkit.

Nettlesere som har basert seg på Webkit har forøvrig vist seg å tilby rask sidevisning og god kompatibilitetsstøtte. Sistnevnte kan vi for så vidt støtte. Det er ikke mange sider som ikke fungerer godt med Chrome. Den eneste siden vi opplevde at ikke fungerte med Chrome var nettbanken Skandiabanken. Skulle en likevel komme over en side som viser seg å ikke fungere optimalt, finnes det mulighet for å melde fra om dette til Google ved hjelp av den innebygde tilbakemeldingsfunksjonen i Chrome.

Kompakt og minimalistisk

Chrome er gratis og lastes ned ved hjelp av et eget installasjonsverktøy som man finner på google.com/chrome. Det er installasjonsverktøyet som sørger for å laste ned Chrome. Trolig er det blitt gjort slik for å spare båndbredde, samtidig som å sørge for at brukeren alltid får den nyeste versjonen. I skrivende stund er Chrome kun tilgjengelig for Windows, men Google har sagt at en versjon for Mac OS X og Linux er under utvikling.

Nedlasting av Chrome går veldig raskt, og selve programmet er ferdig utpakket og installert på rundt 50 MB. Vi opplevde ingen problemer med installasjonen, og etter at installasjonsprosessen var avsluttet var programmet klart til bruk.

Med Chrome har Google gjort det enkelt å bytte nettleser fra Firefox eller Internet Explorer. Ved første oppstart blir man møtt med et lite dialogvindu som spør om man er interessert i å importere nettleserdata fra Internet Explorer (IE) eller Firefox. Du får da med deg viktige nettleserdata som historie, bokmerker, søkemotorer og så videre. Vi opplevde ingen problemer med å importere denne type data fra verken IE 7 eller Firefox 3. Importering fra Safari og Opera ser ikke ut til å være støttet i denne første versjonen.

Minimalistisk er trolig det ordet som beskriver brukergrensesnittet til Chrome best. Utviklerne hos Google kun brukt plass til det nødvendigste i selve hovedvinduet. Selve layouten av knapper og funksjoner er nøkternt. Og innstillinger som man kan gjøre fra hovedvinduet ser ut til å være sterkt begrenset. En annen merkverdig detalj ved Chrome er den veldig tynne stripen på toppen av programvinduet (ofte kalt for «chrome» på engelsk blant utviklere og derav navnet på nettleseren). Denne tynne stripen gir nettleseren en spesiell effekt som er stilig, spesielt når nettleservinduet er maksimert. Da virker det som om arkfanene med de ulike websidene flyter rett på skrivebordet.

Chrome er en godt utrustet nettleser vil vi si – selv om det ikke virker slik ved første øyekast. Flere funksjoner er plassert under menyvalg som man finner under et skiftnøkkel-ikon. Det generelle funksjonalitetsnivået er bra og vi savnet ikke noe spesielt, med unntak av mulighet for å installere tilleggsmoduler utviklet av tredjepartsleverandører. Her vil trolig konkurrerende nettlesere ha et sterkt kort på hånden – enn så lenge.

Google har, til vår store overraskelse, rukket å oversette Chrome til norsk. Dessuten kommer nettleseren med en innebygd norsk ordliste, slik at du får norsk stavekontroll i webapplikasjonene. Dette blir stadig mer verdifullt, etterhvert som webapplikasjoner som for eksempel office-pakken Google Docs vinner terreng. Bra.

Vri på Google-vis

Google startet som kjent som et søkeselskap og gode søkemuligheter har alltid stått sentralt i samtlige av Googles produkter. Chrome er intet unntak. Dette kommer blant annet godt frem i nedlastningshåndtereren i Chrome. En liste over de sist nedlastede filene vises. Etter hvert som listen blir lang, har man anledning til å søke etter filer som man har lastet ned. Lynraskt og presist. Slik mange forbinder søk med Google.

Andre interessante funksjoner vi liker er muligheten til å lage «applikasjoner» av nettsider. Ved hjelp av denne funksjonen lages det en snarvei til siden på Skrivebordet og/eller Start-menyen. Et dobbeltklikk på ikonet åpner nettsiden i Chrome, men da er det kun applikasjonen som vises, og man får følelsen av å kjøre et lokalt installert program.

Rask og effektiv minnehåndtering

Et fundamentalt element som skiller Chrome fra andre nettlesere på markedet i dag, er hvordan Chromes minnehåndtering er bygd opp. I stedet for å bruke flere programtråder for hver fane, oppretter Chrome i stedet en egen prosess. Fordelen med dette er mange. Blant annet gjør dette at hver prosess kan kjøre på flere prosessorkjerner (noe de aller fleste nye pc-er har i dag), det gjør programmering av asynkrone Javascript overflødig, og sist, men ikke minst, har dette en stor fordel når det kommer til stabilitet. Skulle en webapplikasjon krasje en fane, er det kun den prosessen som krasjer, de andre prosessene vil fortsette å fungere som før.

Konseptet med flere prosesser fremfor flere programtråder er interessant og benyttes blant annet i flere moderne operativsystemer i dag. Dette er et konsept som vi kommer til å se mye mer av i programmer i tiden som kommer.

Chrome er også utstyrt med en lynrask Javascript-motor kalt V8, som gjør at visning av sider med mye Javascript går raskere ved blant annet å kjøre Javascript-koden direkte på prosessoren. Denne teknologien er for øvrig utviklet av Googles utviklingsteam i Danmark.

Tidlige tester vi har gjort viser at Chrome ikke nødvendigvis er den raskeste nettleseren til en hver tid, men den er sjelden langt bak førsteplassen. Chrome føles rask – det er det ingen tvil om.

Når det kommer til minnehåndtering derimot, virker det som om nettleseren har litt mer å gå på. Da vi hadde fem sider: vg.no, db.no, aftenposten.no, digg.com og pcworld.no oppe, ble minneresultatet på ulike nettlesere slik som du kan se i tabellen. Det er verdt å merke seg at før vi utførte testen, slettet vi all nettleserdata slik at samtlige nettlesere hadde samme utgangspunkt før testen startet.

Konklusjon

Googles inntog i nettlesermarkedet kom som en overraskelse på mange – men var kanskje ikke uventet. Selskapet er ærlig når de skriver at de har lånt mange ideer fra konkurrentene. Det er det ingen tvil om. Samtidig som Google er forbredt på at konkurrentene kommer til å kopiere funksjoner fra Chrome.

Vi ble fort glad i Chrome i den perioden vi har brukt nettleseren og har i bunn og grunn kun positive ting å si om produktet. Dette er en moderne nettleser som gjør nesten alt riktig, vurdert ut ifra hvordan en nettleser i 2008 skal være konstruert.

Det eneste som vi er spente på, er hvor sikker nettleseren vil være i tiden som kommer. Det er, erfaringsmessig, kun et tidsspørsmål før de første sikkerhetshullene vil bli oppdaget i Chrome.

Mangelen av mulighet for utvidelsesmoduler til Chrome, slik som i for eksempel Firefox gjør at de spesielt interesserte, avanserte brukerne neppe vil velge Chrome foreløpig.

PS! Er du skeptisk til å installere Chrome, men likevel nysgjerrig på hvordan produktet er i bruk? Da kan bildeserien som du finner her være verdt et besøk.

Har DU erfaringer med Google Chrome? Del dem med de andre leserne i kommentarfeltet lengre ned på siden!