DEBATT | Christian Wiese, SAS Institute

Styring er nøkkelen for å lykkes med kunstig intelligens
Det er ingen tvil om at generativ kunstig intelligens i rekordfart er i ferd med å omforme både forretningsmodeller og beslutningsprosesser. Men i takt med at investeringene skyter i været, øker også risikoen for at teknologien iverksettes raskere enn virksomhetene evner å håndtere den. I dette vakuumet vokser behovet for noe som sjelden får like mye oppmerksomhet som selve teknologien, nemlig styring.
Styring av kunstig intelligens – eller KI-styring – handler ikke om å bremse innovasjonen. Tvert imot. Det er en forutsetning for at både bedrifter og offentlig sektor skal kunne ta i bruk og videreutvikle kunstig intelligens på en bærekraftig, sikker og verdiskapende måte.
KI er ikke et IT-prosjekt

Altfor mange virksomheter behandler kunstig intelligens som et teknologiskifte. Det er en feil. Kunstig intelligens endrer ikke bare verktøy og prosesser, men selve fundamentet for hvordan beslutninger fattes. Det gjør teknologien til et strategisk spørsmål som må forankres i toppledelsen. Hvem har ansvaret når en KI-modell fatter en feilaktig beslutning? Hvordan vet vi om dataene vi trener modellene på, er tilstrekkelig representative? Hvor transparente er beslutningene våre, når vi ikke lenger forstår nøyaktig hvordan systemene fungerer?
Disse spørsmålene kan ikke besvares bare av utviklere, dataforskere eller enkeltstående prosjektgrupper. De krever styring på tvers av hele organisasjonen – fra styrerommet til det operative.
Styring bygger tillit – både internt og eksternt
KI-styring handler grunnleggende sett om å bygge og bevare tillit. Det gjelder både internt, der medarbeidere må forstå hvordan teknologien påvirker arbeidsoppgavene deres. Men også eksternt, der kunder, innbyggerne og tilsynsmyndigheter må kunne stole på at systemene opptrer rettferdig, etisk og forutsigbart.
For å lykkes kreves mer enn bare regelverk og tekniske kontroller. Man trenger også kultur og kompetanse. Virksomheter må skape et miljø der det er naturlig å stille spørsmål ved hvordan en modell brukes, og der det finnes strukturer for å dokumentere, overvåke og justere beslutninger tatt av kunstig intelligens over tid.
For å styre riktig må man vite hvor man står
Et første steg mot bedre styring er å forstå dagens situasjon. Mange virksomheter investerer i kunstig intelligens uten å ha et klart bilde av sin modenhetsgrad. Er det tydelig hvem som eier modellen? Har man tilgang til riktig type data? Hvor godt integrert er KI-systemene i virksomhetens prosesser – og hvordan overvåkes de?
Uten en felles situasjonsforståelse blir det vanskelig å ta gode avgjørelser om prioriteringer, risikovurdering og neste steg på KI-reisen. Her spiller selvinnsikt en avgjørende rolle. For dem som vil begynne en slik kartlegging, finnes i dag flere verktøy – for eksempel GenAI Maturity Assessment fra SAS – som gir en rask indikasjon på hvor virksomheten befinner seg i sin modenhet sammenlignet med andre.
Styring er sentralt
Kunstig intelligens har potensialet til å forandre norsk økonomi, offentlig sektor og samfunnet vi lever i. Men vi vil bare se de positive effektene om teknologien iverksettes på en gjennomtenkt, transparent og godt forankret måte. Uten styring risikerer vi at KI skaper flere problemer enn det løser – med uklare beslutninger, feilaktige resultater og svekket tillit.
Enten lar vi oss drive av teknologiens muligheter – eller så tar vi et steg tilbake og stiller de mer grunnleggende spørsmålene.
Vi står nå ved et veiskille. Enten lar vi oss drive av teknologiens muligheter – eller så tar vi et steg tilbake og stiller de mer grunnleggende spørsmålene: Hvordan syr vi sammen en virkelighet med kunstig intelligens som vi kan stå inne for – også når systemene tar beslutninger på egen hånd?
Det er ikke et spørsmål for fremtiden. Det er et spørsmål for styrerommet i dag.