Vil ha kart-taskforce

Kartverket har tatt initiativ til et samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politiet, Forsvaret og Norges vassdrag- og energiidrektorat for å sikre raskest mulig tilgang til kartinformasjon ved kriser.

Det vurderes å opprette et slags eget tverrfaglig kart-beredskapsteam som kan rykke ut på kort varsel, skriver Kartverket i en pressemelding.

Beste grunnlag

Politiet og de fleste andre etater som har behov for kartdata, har fra før tilgang til kartgrunnlaget for hele Norge gjennom "Norge digitalt".

- Men rapporten fra kommisjonen viser altså at selv om informasjonen er tilgjengelig, blir den ikke alltid brukt.

Tanken har kommet i kjølvannet av 22. juli-rapporten, der det kom frem at de fleste av beredskapstroppens biler manglet moderne kartteknologi og en polititjenestemann på vei mot Utøya dessuten baserte seg på Google Maps via mobiltelefon for navigasjon.

Sistnevnte er riktignok ikke negativt, mener kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup.

- Politibetjenten brukte det beste kartgrunnlaget han hadde for hånden, og det var Google Maps. Men vi trenger helhetlige kartløsninger, hvor man kan sette sammen flere typer informasjon og hvor etatene må velge det kartgrunnlaget de finner mest hensiktsmessig. Vi må bruke den kartteknologien som er best til å løse oppgavene vi står ovenfor, påpeker hun overfor Computerworld.

Varmesøkende kameraer

Tanken er at kartberedskapsstyrken vil kunne gå inn i en akuttsituasjon og sikre at det beste kartgrunnlaget er tilgjengelig, og også kunne bidra til effektiv bruk av det gjennom kanaler som Facebook og Twitter. De vil kunne hente data fra alle tilgjengelige kilder, og ved behov sørge for innhenting av nye data, heter det i pressemeldingen.

Nødteamet er en av flere muligheter man ser for seg.

Ved søk etter savnede personer kan data fra varmesøkende kameraer kombineres med annen informasjon for å søke effektivt over store områder, og målrettede søk på bakken.

Ved manglende sikt på grunn av dårlig vær eller annet som gjør det vanskelig å få fly eller helikoptre i lufta, kan ubemannede fly brukes. Ved fare for flom kan en ved hjelp av gode terrengdata simulere en flomutvikling, og med tilgang til gode adresse- og eiendomsdata raskt varsle dem som har behov for det.

- Med dette initiativet til tverrfaglig samarbeid mellom beredskapsetater ønsker Kartverket å bidra der vi kan, innen vårt fagområde, for å stå best mulig rustet foran framtidige kriser. En viktig del av dette er å sørge for et godt, heldekkende og oppdatert kartgrunnlag i hele Norge, sier Frøstrup.

Mye kartkompetanse

- Hvordan vil det fungere i praksis?

- Dette er et initiativ Kartverket har tatt overfor berørte etater, og det må diskuteres sammen med disse etatene hvordan det skal gjøres. Det som er viktig er at man får et kartteam som har kompetanse. Før dette skjer må det gjøres en del grunnarbeid og en del ting må på plass, slik at teamet kan rykke ut og være til stede for å bidra med best mulig grunnlag for å operere hensiktsmessig.

- Vil dette være folk som allerede jobber i etatene, eller snakker vi et dedikert team?

- Det er mye kompetanse rundt om i etatene. Mye av arbeidet går på å kartlegge og samordne kompetansen, forteller Frøstrup.

- Men hva med å bare åpne dataene? Det kunne også gitt bedrifter bensin til å utvikle nye karttjenester som kunne kommet til nytte?

- Det er mange gode tjenester som er utviklet allerede, der mulighetene er tilstede for privat bruk. De er også tilgjengelig for bedrifter, men mange vil mene at vi har en prisutfordring. Det er en politisk vurdering hvordan Kartverket skal finansieres, om det er bare er staten eller også brukerne som skal være med på å finansiere dette.