Nordmenn vraker fasttelefonen
Telenor opplever en storm av kunder som ønsker å si opp sitt abonnement på fasttelefon. Ledelsen i Telenor er ikke redd for utviklingen selv om selskapet står i fare for å miste 1,5 milliarder kroner i årlige inntekter.
I løpet av de siste tolv månedene har Telenor mistet hele 162.000 abonnenter på fasttelefoni. Av disse er 91.000 forsvunnet bare de siste tre månedene. Frafallet det siste året tilsvarer fem prosent av Telenors abonnementsbase. Spesielt er det kunder under 40 år som har valgt å si opp abonnementet.
Noe av abonnementssvikten skyldes overgang til konkurrenter. Det er også grunnen til at selskapets markedsandel på fasttelefoni har sunket fra 73 til 69 prosent det siste året.
Men hovedforklaringen på nedgangen er at kundene ikke ser nytten av fasttelefon og kvitter seg med det. I stedet bruker de mobiltelefon.
Heller ikke internett-brukere ser vitsen med fasttelefon. De går over på bredbåndsløsninger som ADSL. Denne løsningen krever ikke lenger abonnement på fasttelefon.
-- Det er ikke noe tvil om at stadig flere vil kutte ledningen. Jeg pleier å si at fasttelefoni har fått to tette og ei badehette. Nedgangen nå skyldes både mobileffekten og bredbåndseffekten, sier telekomanalytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom AS.
Samtidig opplever Telenor at de kundene som fortsatt har fasttelefon, bruker den mindre. Antall ringeminutter er redusert med ti prosent det siste året.
Knusende ro
-- Vi ser på dette som en naturlig overgang. Det at kundene bytter kommunikasjonsmiddel er en utvikling vi må ta til oss, sier konserndirektør Morten Karlsen Sørby i Telenor. Sørby mener at nedgangen i antall abonnement ikke tilsier at selskapet mister kunder.
-- I privatmarkedet konverterer kundene til mobil. I bedriftsmarkedet ser vi at kundene ønsker å samordne flere ulike fasttelefonabonnementer i ett hovedabonnement. Vi får færre abonnenter, men vi har fremdeles de samme kundene, sier Sørby.
-- Dere kjører nå mange kampanjer på fasttelefoni der dere binder kundene opp til abonnementet i ett år. Er dette et forsøk på å bremse denne frafallet av fastabonnenter?
-- Nei det har jeg ikke noe grunnlag for å si, sier Sørby.
Taper milliarder
Fasttelefonen er en av Telenors viktigste inntektsskilder. I 2002 håvet Telenor inn hele 10,6 milliarder kroner på dette segmentet. Av dette var 4,3 milliarder inntekter fra abonnements- og tilknytningsavgift.
Willy Jensen i Post- og Teletilsynet har tidligere beregnet at en tredel av dagens fasttelefon-abonnenter vil tjene på å gå over til mobiltelefon.
-- Dette er sikkert ikke helt feil. For eksempel er det sikkert en del norske hytteeiere som sier opp fasttelefonen på hytta. For en god del vil det nok være lønnsomt å kutte tråden, sier Aarønæs.
Hvis regnestykket til Jensen stemmer, står Telenor i fare for å miste 1,5 milliarder kroner i årlige abonnementsinntekter. Da er ikke inntektstapet som følge av lavere trafikk på de eksisterende abonnentene regnet med.
Sørby ønsker ikke å kommentere regnestykkene til Jensen. Og han frykter ikke noe inntektstap.
-- Vi viste på en presentasjon i mai i år at vi klarer å holde inntektene rimelig stabile, sier Sørby.
-- Så ledelsen i Telenor er ikke bekymret for denne utviklingen?
-- Nei, vi ser det på som en naturlig utvikling, sier Sørby.
Vil fortsatt leve
Til tross for at stadig færre kutter ut fasttelefonen, er ikke Sørby redd for fremtiden til fasttelefonen.
-- Jeg vil ikke si at den vil vare evig. Men den vil vare lenge, sier han.
Det er Aarønæs enig i.
-- Det er litt urettferdig å sammenligne fasttelefon med mobiltelefon. En mobiltelefon er et enbrukerprodukt, mens en fasttelefon er et flerbrukerprodukt. Det vil alltid være et marked for fasttelefoni, sier Aarønæs.
Han mener det er veldig mange funksjoner som skal bygges i et mobilnett før de erstatter fastnettet.
-- Jeg tviler på at sentralbordet i Norsk Hydro vil være trådløst om ti år, sier Aarønæs.