Norsk byråkrati stopper kompetanseflyt

Veksten i den norske it-næringen kan stoppe opp på grunn av mangel på kompetanse. Flere selskaper sliter på grunn av regelverket.

Publisert Sist oppdatert

Flere norske selskaper opplever at det norske regelverket gjør det unødvendig vanskelig å hente inn kvalifiserte mennesker fra andre land.

Da statsråd Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forrige uke til til orde for å endre regelverket for arbeidsinnvandring, var IKT-Norge raskt ut med en pressemelding.

- IKT-Norge er svært begeistert for Bjarne Håkon Hanssens utspill om å øke arbeidsinnvandringen. IKT-næringen har stort behov for kvalifisert arbeidskraft, et behov vi ikke klarer å dekke i Norge, skrev Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge, i pressemeldingen.

Les også: Jubel for innvandringsforslag

Hoff får medhold av noen av de norske it-selskapene som har mest erfaring med arbeidsinnvandring.

- Jeg kunne ikke være mer enig med IKT-Norges innspill, sier Karin Stavik Øien, personalsjef i Trolltech, til Computerworld.no.

Behov for kompetanse

- Vi sliter mest med arbeids- og oppholdstillatelsene. Det tar minst 3 måneder fra vi starter en prosedyre til vi får den avviklet. Etter det starter en ny runde med personnummer, skattekort, og bankkonto som må på plass, før en person kan leie en plass å bo, sier Øien.

Trolltech er et av selskapene i Norge som bruker ofte kompetanse fra andre land. Dette fungerer godt, blant annet fordi selskapet internt bare bruker engelsk.

- Mange av de som kommer er overrasket at Norge er såpass byråkratisk. Og da snakker jeg om mennesker som kommer fra blant annet Kina og Albania. Vi har en mal slik at alle dokumenter er på plass når vi setter i gang en søkeprosedyre som vi bruker. Til tross for det tar det altfor lang tid, sier Øien.

Trolltech trenger kompetanse som det ikke alltid finnes nok av i Norge. Den kompetansen trengs for at selskapet kan utvikle seg og kan være konkurransedyktig på det internasjonale markedet.

- Norge er så lite. Vi går alltid ut med stillingsannonser i mediene for få tak i folk i Norge. Men vi ender ofte opp med å ansette mennesker over landsgrensene, fordi kompetansen finnes ikke i tilstrekkelig grad i Norge, spesielt når det gjelder programmering, sier Øien.

Unødvendig ventetid

Også Opera er et norsk selskap som benytter seg av folk fra hele verden

- Vi har ansatte fra 40 ulike land i den norske delen av Opera. Vi er i grunn ikke interessert i fra hvilket land noen kommer, og bryr oss ikke om kjønn eller alder, så lenge personen oppfyller kravene til jobben som skal gjøres, sier Kripanjali Hazarika, personalsjef i Opera.

Hazarika har vanskeligheter med å forstå hvorfor det skal ta så lang tid å få folk inn i Norge.

- Særlig når det gjelder folk fra Asia, kan det ta veldig lenge før arbeids- og oppholdstillatelsen er på plass. Vi har hatt tilfeller det tok 5-6 måneder før alt var ordnet. Og noen ganger trenger vi en person bare én måned. Da blir det veldig tungvint, sier hun.

Den unødvendige ventetiden skaper misnøye blant folk.

- Det kan være veldig frustrerende når du har bestemt deg å flytte til et annet land. Vi snakker her om spesialister med utdannelse, folk som gjerne vil jobbe hos oss. Hvorfor skal det da ta såpass lenge? spør hun.

Skattefri start

Det er ikke bare problemer med oppholdstillatelser. Norge er generelt ikke det mest attraktive landet for mange å flytte til, og noen gode incentiver kunne bidra til å få flere hit.

- Delvis er problemet at Norge er såpass lite attraktivt. Hvis man da i tillegg må leve i det uvisse om en person kan jobbe her, blir veien lang. Vi bør også gi skattemessige incentiver. Dette er noe som er tilrettelagt i mange land, men ikke i Norge. Her betaler du skatt fra første dag. I land som Sverige og Danmark får du en skattefri periode, eller en periode med lav skatt, sier Per Morten Hoff til Computerworld.no.

Per Morten Hoff håper at Hanssen vil ta tak i saken og videreføre den.

- Våre ti forslag til forbedring av arbeidsinnvandring er en totalpakke for å tiltrekke oss mer kompetanse. Vi snakker ikke om vaskehjelp, men om folk med doktorgrad. Vi trenger fleksibel arbeidskraft, og vi må kunne tiltrekke oss ressurser fra Polen, Rusland, Romania, og India, sier Hoff.