LEDER | Bærekraft

GRØNN, NEPPE: Miljøavtrykket satt av datasenterindustrien kommer til å øke, mye. Industrien blir aldri grønn, men vi bør likevel ha mye av den i Norge.

Ja, til klima ... og datasenter i Norge 

Datasentere er en miljøversting, men de er minst verst i Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) publiserte denne uken en bærekraftsanalyse på norsk digital infrastruktur. Den tar for seg hele den fysiske digitale infrastrukturen: Datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter. Analysen er oppsiktsvekkende lesning.

Blant annet kommer det frem at digitale forbrukerenheter som mobiletelefoner, pc-er og slikt, alene utgjør 75 prosent av Norges digitale klimaavtrykk. Til sammen står digital infrastruktur og digitale enheter for et samlet utslipp på 1,1 millioner tonn CO2 – tilsvarende det direkte utslippet fra hele flytrafikken i Norge i 2024.

Den norske datasenter-industrien vokser raskt. Foreløpig er den likevel ikke en miljøversting holdt opp mot digitale forbrukerprodukter, men det endrer seg raskt. Fotavtrykket til norske datasenter utgjør i dag syv prosent av totalen – hjulpet blant annet av god tilgang til fornybar energi. Men behovet for datakraft øker på alle fronter, drevet blant annet av etterspørsel etter datasenterkapasitet for å understøtte KI. NKOM anslår derfor at utslippene frem mot 2050 vil syvdobles til et totalt utslipp på 700.000 tonn CO2. Det er mye.

 I forbindelse  med fremleggelsen av NKOMs rapport var digitaliseringsminister Karianne Tung invitert til Skygard, et nytt datasenter som nå etableres i Oslo. Rammen var passende, da Skygard har en solid miljøprofil ved at spillvarmen fra anlegget kobles direkte på Hafslund Celsios fjernvarmeanlegg. Det skal komme rundt 12.000 boliger i nærområdet til gode.

Tung var likevel klar over den åpenbare motsetningen som lå i lufta: Det vil bli utfordrende å bli best i verden på digitalisering, som er regjeringens målsetting, samtidig som vi skal leve opp til våre klimaforpliktelser i henhold til blant annet Paris-avtalen.

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig: Vi skal være best på digitalisering – men vi må gjøre det med minst mulig klimaavtrykk. Digitalisering og bærekraft må gå hånd i hånd, sa Tung.

 Det er mange steder  stor lokal motstand mot etablering av nye datasentre. Slike anlegg legger beslag på enorme areal og medfører ofte store naturinngrep. I tillegg er de kraftkrevende, og strøm er, og i enda større grad kommer til å bli, en begrenset ressurs.

NKOMs rapport kommer utvilsomt til å bli brukt for hva den er verdt for dem som er imot utbygging av datasentre i Norge. Den forteller i kalde fakta hva digitaliseringen medfører av ulemper i klimakampen.

Om vi liker det eller ikke kommer den globale etterspørselen etter datakraft til å øke eksponentielt.

Likevel, Norge må benytte sine naturgitte fordeler til å satse på denne industrien. Om vi liker det eller ikke kommer den globale etterspørselen etter datakraft til å øke eksponentielt. Da spiller det i et miljøperspektiv en rolle hvor datasenteret ligger, spesifikt at kraften som benyttes er fornybar og at utbyggingen skjer i et rammeverk som har som formål å redusere de negative innvirkningene på miljøet mest mulig. Dette kan Norge få til bedre enn de fleste andre land og vil totalt sett være en miljøgevinst og ikke en miljøkatastrofe.

Men det gjør det ikke akkurat lettere å nå målene i Norges egen klimalov, om at utslippene innen 2050 skal være redusert med 95 prosent sammenlignet med 1990. Den blir tøff. Det må i i hver fall bli slutt på å kjøpe ny mobiltelefon en gang i året ...