Debatten i datasenter-debatten: Strøm! 

Datasenter skaper debatt, nå også som tema på NRK. Det ble rett og slett temperatur når Fredrik Solvang på tirsdag satte motstandere og forkjempere opp mot hverandre i Debatten.

Men teamet er komplekse greier, som ikke blir veldig mer opplyst når taletiden er kort og det er viktigere å vinne diskusjonen enn å argumentere ærlig. Som for øvrig er en generell kritikk det er mulig å anføre mot NRK og Fredrik Solvang, men det er en annen sak.

 Argumentene  for at Norge bør gjøre seg attraktiv for verdens datasenter-aktører er mange - og de blir stadig fler. Første premiss er imidlertid at det kommer til å bygges datasentre i verden – og ikke minst i Europa. Drevet både av et enormt behov for å prosessere KI-data og et Europa som ser seg nødt til å gjøre seg mer digitalt uavhengig av de store amerikanske plattformselskapene, kommer investeringene de nærmeste årene til å være enorme. I en ny rapport fra Google (som vi kan lytte til i denne sammenheng) estimeres det at Europa, for å møte etterspørselen, må investere 400 milliarder euro i datasentre bare frem mot 2030. Det innebærer en årlig investeringsvekst på 15 prosent.

Vi kan selvsagt la andre land i Europa ta seg av alt dette, men det er en kontraintuitiv posisjon å innta, siden Norge har så gode forutsetninger for å være et godt vertsland datasentre. Det kan nevnes i fleng: Politisk stabilitet, kjølig klima, godt utdannet befolkning, lite geotermisk aktivitet (les jordskjelv) og ikke minst – i hvert fall foreløpig – rikelig med rimelig fornybar kraft.

 Det er dermed  gode sjanser for å Norge kan lykkes med å bygge en sterk posisjon i datasenterindustrien. Det innebærer selvsagt arbeidsplasser og inntekter i en tid hvor vi forbereder oss på en oljetidsalder på hell, men det er også viktig for vår egen digitale sikkerhet. Nærhet til digital infrastruktur og dataene vi selv skal prosessere og lagre er i et sårbarhetsperspektiv selvstendige poeng. Spesielt i en verden hvor tillitsfullt internasjonalt samarbeid ser ut til å ha gått av moten.

Men dette er ikke argumenterer nok for alle. Som alle industrier har også datasenterindustrien sine utfordringer. Den er ekstremt kraftkrevende, for eksempel.

Analyseselskapet Gartner estimerer at verdens datasentre i 2030 vil konsumere 980 TWh strøm. Det er en ikke ubetydelig oppgang fra de 448 TWh analyseselskapet anslår for forbruket i år – en dobling, faktisk. Med denne veksten øker selvsagt også andelen av et lands strømforbruk som konsumeres av datasentrene. For Europa anslår Gartner at den vil øke fra dagens 2,7 prosent til 5 prosent. Og det er jo ikke bare å trylle. Strømmen skal produseres, helst litt miljøvennlig, og aller hest uten at strømmen for øvrig industri og befolkning blir dyrere. Og her ligger cruxet.

 For Norge  sin del vil det være dypt problematisk hvis en stor datasentervekst fører til kraftunderskudd og økte priser. Det finnes ikke et parti på Stortinget som vil stå i stormen å forsvare det. Dermed blir det en forutsetning for en solid datasenterindustri i Norge at kraftproduksjonen styrkes.

Men det bør vi jo gjøre uansett. Om det er smelteverk eller datamaskiner strømmen brukes til, er vannkraft Norges gull og store konkurransefordel. Derfor må den foredles – og kanskje til og med bygges bittelitt ut – uavhengig av hvilke industrier som i fremtiden kan dra nytte av den. Overskudd på miljøvennlig kraft kan vi jo dessuten uansett eksportere og få godt betalt for på den måten.

Dilemmaet er selvsagt at utbygging av ny vannkraft innebærer store naturinngrep. Det samme gjør vindkraft, om det skal bli en vesentlig del av kraftmiksen i fremtiden. Her går det reelle politiske skillelinjer mellom dem om vektlegger vern og naturmangfold og dem som mener vi tross alt må bruke landet for å skape verdier. Og det kan argumenteres godt fra begge posisjoner.

Hvorom allting er, består tidligere omskrevet premiss om at det kommer til å bygges datasentre i Europa. De krever like mye strøm og plass i Polen, som i Norge. Men her på berget kan vi altså drifte dem litt mer bærekraftig – og samtidig kapitalisere på vår tids største industriutbygging. Det taler for at vi må finne en balanse mellom naturvern og utbygging som gir tilstrekkelig rom for begge deler. «For the greater good», som det heter på nynorsk.