Nytt, unikt og et sprang fremover

Filmweb var uenig og Bellboy anla da inngrepsak for Oslo tingrett i november 2000. Oslo tingrett avsa dom i saken i august 2002, men dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett. Nylig - i oktober 2003 - ble ankesaken avsluttet og hevet som forlikt, før selve ankeforhandlingen var gjennomført.

Av pressemeldingen som partene sendte ut i forbindelse med forliket framgikk at Filmweb, som et ledd i forliket, også hadde akseptert en lisens på Bellboys patent.

Det har vært mange meninger om så vel patentet, som rettssaken og nå sist også om forliket, og mye synsing uten faglig forankring, slik som for eksempel pressemeldingen fra E-forum 30. september 2003. Her ble det hevdet at byrettens dom ville bli stående etter forliket - noe som er direkte feil. Forliket medfører at byrettens dom ikke vil bli rettskraftig og dommen vil da heller ikke få noen rettslig virkning.

Det har vært sagt og skrevet mye negativt om Bellboypatentet. Patentet har vært forsøkt latterliggjort, tolket bort og bestridt. Som når det ble hevdet at dette var som å få patent på vann eller luft, jfr i ITavisen 16. august 2002.

Kritikken er rettet mot Bellboy. Men den rammer i like stor grad Patentstyret som meddelte patentet. Det er imidlertid ikke bare her i lille Norge at Bellboys oppfinnelse har fått patent. Patent er etter hvert meddelt over det meste av den industrialiserte verden.

De aktuelle lands patentverk har alle konkludert med at Bellboys oppfinnelse var patenterbar. Og det har formodningen mot seg at alle disse, med all den tekniske og patentrettslige innsikt og erfaring de har, skulle ta så feil at de alle meddelte et ugyldig patent. Om noen likevel skulle mene at de har gjort det, kunne vedkommende ha fått spørsmålet rettslig prøvet. Men ikke i noe land hvor det er meddelt patent, har noen bedt om slik rettslig prøving.

Patentets gyldighet skal vurderes ut fra teknikkens stand på den tid hvor patentsøknaden ble innlevert - ikke da selve patentet "ble gitt", slik som E-forum feilaktig påsto på sin hjemmeside.

Da Bellboy leverte sin patentsøknad i desember 1993 var internettet bare kort tid før åpnet for allmennheten. Siden har det kommet en rekke nye fenomener på nettet, blant annet e-handel. Det meste av det som i dag finnes på nettet er således nyere enn Bellboys patentsøknad. Og det som nå - ca 10 år etter patentsøknaden - kan synes opplagt og ordinært, var den gang - i 1993 - nytt, unikt og et sprang fremover i den teknologiske utviklingen. Og det var dette som ble belønnet med patent.

Noen har likevel påstått at Bellboypatentet ikke representerte noe nytt og har sammenliknet med fenomener som minibanker og billettsystemet "Amadeus" (jfr. bl.a. PC World Norge 12/1999 og ITavisen 6. oktober 1999). Da har man enten ikke satt seg inn i Bellboys patent eller så har man ikke satt seg inn i hvordan disse andre fenomenene fungerte for 10 år siden, da patentsøknaden ble innlevert.

Det har også vært pekt på at elementer i Bellboypatentet var kjente før 1993. Og det er for så vidt riktig. Men slik er det ofte med oppfinnelser, uten at dette hindrer patent. Selv om alle enkeltelementene i en oppfinnelse er kjent fra før, behøver ikke dette hindre et patent dersom kombinasjonen av disse er ny eller de gir en ny effekt. Slik var det også med Bellboypatentet.

Et patent har rettsvern i 20 år. Og krenkelser vil kunne utløse lovbestemte sanksjoner som forbud og erstatning, samt straff i de alvorligere tilfellene. I enkelte tilfeller kan det også bli snakk om inndragning og ødeleggelse av gjenstander. Og så sterke sanksjoner mener våre politisk folkevalgte at er nødvendig for å gi patenter en adekvat beskyttelse.

Reglene om patent og patentvern er imidlertid ikke noe norske politikere alene har funnet på. Dette er et internasjonalt rettslig system som i utgangspunktet baserer seg på Pariskonvensjonen fra 1883. Denne er senere fulgt opp flere ganger. Vi har senere også fått EPC (European Patent Convention) i 1973, samt også TRIPS-avtalen (Agreement on Trade-related Aspects of Intellectual Property Rights) som ble inngått i WTO-sammenheng i 1994. De fleste land i verden er med i disse konvensjonene. De forskjellige lands patentlover er da også nokså like.

Til tross for den allmenne internasjonale enighet bak patentordningen, synes det som om noen her hjemme ikke aksepterer patent på noe som kan brukes på nettet, da symbolisert ved Bellboypatentet. Som for eksempel da e-forums direktør Steen Fosse i digi.no den 1. oktober 2003 uttalte at vi i Norge trenger færrest mulig hindringer - som Bellboypatentet - og for øvrig må få best mulig rammebetingelser for innovasjon og nyskapning innen e-handel.

Da overses så vel det internasjonale aspektet ved e-handel og som ved patentsystemet. Og det ville blitt en uholdbar rettslig situasjon om vi her hjemme - i e-handels sammenheng - skulle kunne se bort fra patenter som verden for øvrig respekterte.

Uansett hva man her lokalt i Norge måtte føle for og mene om Bellboypatentet og om patenter generelt i relasjon til e-handel, må likevel patentreglene, slik som for eksempel også reglene om markedsføring og salg, respekteres av e-handelsbransjen. Nettet er ikke noe juridisk fristed uavhengig av verden for øvrig.

Jørgen Bull,advokat i Simonsen Føyen Advokatfirma DA. Han var prosessfullmektig for Bellboy International AS i rettsaken som ble forlikt høsten 2003.