- Superbredbånd er lønnsomt for Norge

Dersom bredbåndskapasiteten i Norge økes til 100 Mbit/s for størstedelen av befolkningen, vil produktiviteten i norsk økonomi stige med 8,7 prosent og verdiskapingen med over 220 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Mandag Morgen.

Tallene bygger på analyser fra Copenhagen Economics som har beregnet den samfunnsøkonomiske avkastningen av ulike økninger i bredbåndskapasiteten i Danmark. Analyseinstituttet har kommet fram til at produktiviteten i Danmark vil øke med 7,3 prosent og at landets bruttonasjonalprodukt vil vokse med 170 milliarder kroner i 2020 hvis kapasiteten økes til 100 Mbit/s.

Lønnsomt også i distriktene

Hvis båndbredden økes til 50 Mbit/s innen 2015, slik det er foreslått her til lands, vil produktiviteten øke med seks prosent og fastlands-BNP med 146 milliarder kroner. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra en rekke land som viser hvordan økt båndbredde virker inn på økonomien, skriver Mandag Morgen.

Størst effekt får man når utgangspunktet er lavt, og produktivitetsveksten avtar med større båndbredde. Likevel vil det være lønnsomt å bygge ut høyhastighetsnett, også i distriktene.

- Vi mener bredbånd er den nye elektrisiteten. Bygger vi ut større båndbredde, åpner det for en hel haug med nye muligheter, akkurat slik det gjorde da strømnettet ble bygd, sier Harald Wium Lie i Nexia, som tidligere har utredet ulike sider ved Norges bredbåndsdekning på oppdrag fra staten.

De viktigste faktorene til at produktiviteten skyter i været i takt med økt båndbredde er:

1. Innovasjon. All erfaring viser at høyere kapasitet på elektronisk kommunikasjon fører til mer innovasjon på alle fronter - fra mer innovativt salg til nye produkter, prosesser og organisasjonsformer
2. Effektivisering. Kommunikasjon med kunder og kolleger kan gjøres mer effektivt. Økt brukt av ikt kan spare reisetid til og fra møter, for eksempel ved bruk av videokonferanser.
3. Sparer tid. Kraftigere bredbånd gjør det for flere å jobbe hjemmefra.
4. Miljøvennlig. Bilbruken reduseres, miljøet spares og lokalsamfunn opprettholdes.

Staten må inn

En utbygging vil imidlertid ikke være lønnsomt for en kommersiell utbygger, derfor må staten inn for å sikre at de siste prosentene av befolkningen får ta del i utviklingen.

Nexia og Econ Pöyry anslår at 50 Mbit/s bredbånd til alle norske husholdninger og bedrifter vil koste sju milliarder kroner hvis man velger de enkleste løsningene. Wium Lie i Nexia mener ekstrakostnaden ved å øke til 100 Mbit/s ikke er spesielt stor, og anslår den samlede kostnaden til 8-16 milliarder kroner.