Overvåkning uten effekt?

Kameraovervåking ser ikke ut til å redusere kriminalitet i særlig grad, i følge en forskergruppe fra Universitetet i Leicester.

Gruppen har sett på 14 større kameraovervåkingsprosjekter på oppdrag fra det britiske innenriksdepartementet, Home Office.

Storbritannia er Europas tettest kameraovervåkede land, og et land der det har blitt lagt mye politiske prestisje i bruken av denne typen overvåking. Det offentlige, ved sitt program CCTV Initiative, har brukt over to milliarder kroner til finansiell støtte til i underkant av 700 kameraanlegg. Mellom 1994 og 1997 brukte Home Office hele 78 prosent av midlene som skulle bidra til forebygging av kriminalitet til støtte til kameraovervåkingstiltak, skriver datatilsynet på sine hjemmesider.

Like redde

Forskergruppen fra Universitetet i Leicester studerte hvordan kameraovervåking påvirket kriminalitetsutviklingen i 14 større kameraovervåkingssystemer. Alle systemene hadde to hovedformål; Å redusere kriminaliteten, samt å gjøre folk mindre redde. Forskerne fant redusert kriminalitet kun i to av de aktuelle områdene som ble vurdert. Bare i ett av disse tilfellene, et overvåkingssystem for parkeringsplasser, fant forskerne at kameraovervåkingen kunne sies å medvirke til redusert kriminalitet.

Folk i områder med tett kameraovervåking følte seg heller ikke tryggere med kameraanleggene. Publikum uttrykte likevel ikke noe ønske om at kameraene skulle tas bort, og var generelt lite bekymret for innhogg i sin frihet.

Bedre på smått

Funnene antyder at det kan være en sammenheng mellom størrelsen på det overvåkede området og effekten. Den kan være at kameraovervåking muligens reduserer kriminaliteten noe i små innelukkede områder.

Det antydes også en sammenheng mellom kameratetthet og effekten, samt at overvåkingen virket bedre på vinningskriminalitet enn på annen type kriminalitet. Funnene på disse områdene er imidlertid ikke entydige, skriver Datatilsynet.

I tillegg til å måle direkte effekt av overvåkingen, spør forskergruppen hvor effektivt det er å bare se på kriminalitetsreduksjon og reduksjon av frykt som målestokk for effekten av kameraovervåking. Gruppen trekker frem flere faktorer de syns bør tas med i vurderingen, som for eksempel oppdagelses- og oppklaringsmuligheter for kriminalitet.

Urealistiske

Datatilsynet beskriver videre at forskerne mener at overvåkerne i utvalget har hatt lite realistiske oppfatninger om hvilke resultater man kan vente seg med kameraovervåking. Kameraovervåkning har etter forskernes mening vært fremstilt som et vidundermiddel mot kriminalitet, og kameraene er til dels hengt opp uten at man har tenkt på om tiltaket er riktig middel for å løse problemet.

Forskergruppen konkluderer med at skal kameraovervåking ha effekt, må man erkjenne at å forebygge eller redusere kriminalitet ikke er enkelt, og at dårlig uttenkte tiltak sjelden virker uansett hvor mange penger man bruker på dem.