På besøk hos informatikkstudentene ved UiO

- At det er så få er her skyldes at mange sitter hjemme, forteller Unni Løland til Computerworld-bilaget It-karriere.

Hun og Anne-Marte Kroksrud tar master ved profesjonsutdanningen. Ida Heyerdahl tar masteremner som en del av bachelorgraden. Astri Ek Larsen tar også master, men er ikke tilknyttet profesjonsutdanningen.

- Med unntak av et par fag kan man ta den samme utdanningen uten å være tilknyttet profesjonsstudiet. Den praktiske forskjellen er at man er garantert å komme inn på masterstudiet, forklarer Unni.

Døgnåpent og sosialt

Institutt for informatikk er det eneste studiet ved UiO hvor lesesalene er åpne 24 timer i døgnet.

- En bekjent av meg satt her klokken tre på natten tredje juledag i fjor. De var fire kompiser her og trodde de var alene. Men da brannalarmen gikk kom det krypende ut studenter og ansatte fra alle kroker, og det samlet seg nesten 30 mennesker utenfor midt på natten i juleferien, forteller Astri.

De forteller at arbeidsdagene blir lange, og at innleveringer krever tilgang til lesesal og maskiner hele døgnet.

- Vi har mange obligatoriske innleveringer eller hjemmeeksamener, og det er ikke bare å skrable ned et eller annet. Enten så får du det til eller så må du sitte til du finner ut av det. Av og til kan det ta lang tid, sier Ida.

De hadde alle sine fordommer om alle nerdene som de ville møte på studiet.

- Selv om de kanskje ikke utgjør mer enn en tredjedel, finnes det de som spiser skolebrød og cola til frokost, og spiser Grandiosa midt på natten. Alle hadde gått inn rett inn på Tufte IL. Men nå er det vel hipt å være nerd, så det gjør vel ikke noe, sier Astri.

Mastergrad før jobb

På slutten av 1990-tallet var var det mange som hoppet av it-studiene fordi de fikk jobb. I dag tar imidlertid de fleste mastergraden før arbeidslivet lokker.

- Jeg er snart ferdig med bachelor, men føler ikke at jeg kan noe. Så jeg vil gjerne spesialisere meg med en master. Om det blir i informatikk vet jeg ikke ennå, forteller Ida.

- Dessuten er det gøy å studere, og det er digg med fleksitid. Jeg har ikke lyst på en åtte til fire jobb ennå, sier Astri, som blir ferdig til jul neste år.

Unni og Anne-Marte avslutter til våren, og begge har vært på jobbintervju allerede.

- Vi var på et intervju hos PA Consulting uten at det førte til noe. Men jeg var nylig inne på Aetats stillingsannonser, og jeg mener at det var flest jobber for de som hadde fordypning i informatikk. Så det ser ikke så verst ut, forteller Unni, som gjerne vil jobbe som konsulent innenfor systemutvikling.

- Det blir ikke mye programmering med det første. Men jeg liker tanken på å snakke med en kunde og finne løsninger som passer til dem. Jeg har hørt at Cap Gemini tar godt vare på studenter fra UiO, så det kunne være en fin arbeidsplass, sier Unni.

Mer enn maskiner

De skryter alle av det sosiale miljøet.

- Som ellers på Blindern er det fullt mulig å sitte i en krok i årevis uten å bli kjent med så mange, men det er de færreste som gjør, sier Astri.

Unni er leder i foreningen for profesjonsstudentene ProsIT.

- Vi arranger fester, tur til Hemsedal og har blant annet en fast gymtime slik at nerdene ikke skal bli for fete. Vi har også Lego Mindstorm for de som er interessert i roboter.

Med unntak av Anne som oppdaget informatikk på universitet, hadde de andre med seg datainteressen fra videregående skole.

- En kompis på videregående fortalte meg hvor nyttig informatikk var. Jeg prøvde det og syntes faget var gøy, sier Astri.

- Datamaskiner og programmering er gøy, men det gjorde ingenting at det ikke var så mange andre jenter der. Da fikk vi jo alle gutta for oss selv, sier Ida og får leende støtte fra de andre.

Jentene forteller at mange ikke vet hva informatikk er.

- Jeg sier at jeg studerer data når folk spør. De tror likevel det handler om maskinvare. At vi skal bli sånne som kommer og fikser pc-en hvis den henger seg opp eller printeren krasjer, forteller Unni.

- Mange sier at de ikke skjønner hvorfor jeg bare vil jobbe maskiner. Men der tar de grundig feil, for informatikk handler om mye mer enn det, sier Ida.

- De vet ikke hvor bredt fagfeltet er, og hvor mye man kan holde på med. Du trenger jo nesten ikke holde på med en pc i det hele tatt, sier Astri.

Fåtall gutter

Etter at maten er fortært blir vi med jentene opp til lesesalen. På pauserommet treffer vi Jarle Søberg som er en av to gutter tilstede i dag. Han skriver skriver master om datakommunikasjon.

- I motsetning til en del andre, så liker jeg å jobbe litt strukturert fra halv ni til fem. I hvert fall liker samboeren min det, forklarer Jarle som skulle bli noe helt annet enn informatikkstudent.

- Egentlig var det rockestjerne jeg skulle bli. Ha, ha. Nei, jeg gikk på musikk, dans og drama på videregående, og begynte først på psykologi. Gjennom noen venner ble jeg kjent med informatikk, og siden jeg har vokst opp med pc hjemme tenkte jeg at faget ville være morsomt å studere, sier Jarle.

- Den gang var it-hypen på topp, men det gikk kort tid før populariteten falt dramatisk. Men det er greit å starte på et studium når det ikke er så populært. Da blir det mer populært når man blir ferdig.

Til våren skal Jarle ut å søke jobb. Hva som er drømmejobben vet han ikke helt ennå.

- Det blir vel noe innen programmering, og alle helst med prosjektansvar. Mulighetene er vel helt greie, selv om det tar litt tid før jeg får noe som er 100 prosent relevant. Jeg har valgt kurs ut i fra interesse uten å tenke om det er strategisk riktig i forhold til jobb, forteller Jarle.

Les også: Mange muligheter til å bli it-master