Lagringsdirektivet har sine fordeler

I følge planen skulle EUs datalagringsdirektiv vært innført i Norge for lenge siden, men sterk politisk motstand, også innad i regjeringen, har ført til at prosessen har tatt tid. Nå nærmer det seg imidlertid er avgjørelse. I løpet av våren skal saken diskuteres på Stortinget, og det er sannsynlig at det vil foreligge en beslutning før våre folkevalgte tar sommerferie. Men hvilken vei pendelen svinger et det vanskelig å si noe sikkert om.

Arbeiderpartiet er det eneste partiet som stiller seg hundre prosent bak direktivet. Skal det bli en realitet må det derfor søkes støtte fra andre. Det må i tilfelle bli Høyre, for alle andre partier har allerede konkludert med et nei. Men Høyre er også sterkt i tvil, og har dessuten antydet at direktivet må støttes opp med ytterlig personvernbeskyttende tiltak hvis det skal bli aktuelt å komme Arbeiderpartiet til redning.

Ikke særlig opplysende

Debatten om Datalagringsdirektivet har utviklet seg til en disputt hvor partene inntar diametralt motsatte standpunkt. Det er liten plass til å argumentere for moderat støtte eller moderat motstand. Det er for så vidt en klassisk situasjon i spørsmål hvor engasjementet på begge sider er stort, men ikke nødvendigvis opplysende for dem som ennå ikke har landet på et standpunkt.

I Computerworld mener vi det er feil å avfeie Politiets og påtalemyndighetens argumenter knyttet til kriminalitetsbekjempelse. Det er åpenbart at data fra tele- og internett-tilbydere kan ha stor verdi i en slik sammenheng, og dermed også i teorien kunne bidra til et tryggere samfunn for oss alle.

Bør si nei

Når vi likevel stiller oss svært skeptiske til en norsk innføring av lovpålagt lagring av trafikkdata, skyldes det først og fremst den generelle samfunnsutviklingen, hvor data om oss samles i enorme mengder, nesten uansett hvor vi befinner oss eller hva vi gjør. De personvernmessige konsekvensene av dette har vi rett og slett ikke oversikt over. Derfor bør vi heller ikke å nedfelle lover om ytterligere innsamling og lagring av data.

Det skjer sannsynligvis i alt for stor grad allerede, og derfor bør Regjeringen ta et skritt tilbake og legge Datalagringsdirektivet i skuffen.