Skal vi Skype?

Millioner av mennesker bruker tjenesten hver eneste dag og google har blitt synonymt med det å søke etter informasjon på nett. Faktisk har det blitt den vanligste måten for enkelte å finne fram på. Ellers hører det med til historien at Google er notert på børs og at grunnleggerne er milliardærer. Tjenesten er rett og slett så god at folk selv ønsker å ta den i bruk.

Nå må vi lære oss et nytt verb. Verbet du må lære deg er skyping eller bare å skype.

Selskapet heter Skype og de tilbyr telefon over internett. Det er enkelt, tilgjengelig og billig. Du ringer ved hjelp av datamaskinen din til en annen maskin, eller du kan laste ned Skype på en håndholdt enhet og bruke nettforbindelsen for å ringe.

Det som rett og slett skjer er at våre grunnleggende medievaner er i endring. Færre av oss bruker fasttelefonen, fordi den er for dyr. Samtidig bruker vi mer tid foran en datamaskin. Dermed er det nærliggende å bruke maskinen til andre ting enn å surfe og google.

Samtidig som telefonvanene våres endres, endres også språket. Bare vent. Du får snart tekstmeldingen med skype. Vi er vant til nettsider og programvare. Fordelen med skype er at det nesten føles ut som å jobbe med et mail- eller chatteprogram. Det betyr at terskelen for å ta det i bruk og komme i gang er veldig lav. Du skjønner med en gang hva som skjer og hvordan det skal brukes.

Slik påvirker medievanene fra nettbruken nye produkter. Hvem ville tro at en telefon skulle ligne på epost-program og internettsider?

Det er usikkert hvor mange millioner som har Skype. Da jeg sjekket det for noen uker siden var det noe over 50 millioner. For en time tilbake var det 70,4 millioner kroner. Nå har det steget til 70,45 millioner. Når denne saken er på trykk er det kanskje 71 millioner.

Skulle du ikke få en tekstmelding med skype skyldes det to ting. De som vil snakke med deg har ikke Skype, eller de er allerede innloget og ser at du ikke er online.

Så logg deg på. Vi skypes.