På vei mot den digitale pedagogikken

– Teknologien må brukes bevisst, understreker Elisabeth Palmgren i sitt åpningsforedrag. Etter 18 år i skolen med et sterkt fokus på digitalisering som hjelp til elevenes læring, er hun nå strategisk rådgiver for skoleutvikling i Atea.

– For skoleledere og lærere er visjonen bak digitaliseringen ofte vag, fortsetter Palmgren.

– Vi må tenke hva vi skal lære mer av, hva som er annerledes, og hva teknologien kan gi oss som vi ikke har hatt før.

Ny digital giv

Å sette opp og formulere en visjon innebærer å bli bevisst på hvor vi er og hva vil. Palmgren mener det er en fallgruve å gå rett til teknologien uten å være klar på hvilke ferdigheter Fagfornyelsen legger vekt på. Ved å være bevisst hvor en går og hva en vil oppnå ser hun imidlertid muligheter til å gi selve læringsprosessen en ny giv ved å bruke de digitale hjelpemidlene på deres egne premisser. Blant stikkordene er bedre samarbeide, kreativitet og kunnskapsbygging. 

Med visjonen og målene i havn trakk hun fram en rekke eksempler på hvordan bevisst og god bruk av teknologi bidrar til å bygge opp under strategien. Flere forskere har trukket fram hvordan digital kompetanse bidrar til økt læring, ikke minst for guttene, som tidligere har kommet noe til kort i forhold til jentene.

Forberede på framtiden

Nye teknologier, som virtuell virkelighet, kunstig intelligens, sensorer, droner, big data, nano-teknologi og så videre vil i stigende grad prege virkeligheten, og Palmgren peker på hvor viktig det er at skolen sørger for at elevene ikke kommer til kort i forhold til denne utviklingen.

– Hver skal ha sitt nettbrett, men det skal ikke nødvendigvis være bøker til alle. Elevene skal være kreative, lære seg å finne kilder og være kritiske til kildene. Vi må slutte å servere svarene, de må undersøke og finne dem selv gjennom rike og åpne oppgaver.

Hun påpeker at den gode kvaliteten på læringsøktene målet, og at bevisst og god bruk av teknologien her kan gi et vesentlig bidrag. At lærerne kan planlegge sammen på digitale plattformer øker kvaliteten. I samme retning går det når boka ikke lenger styrer, slik at kreativiteten tvinges fram og høyner bevisstheten på mål og elevtilpasning. Elevene aktiviseres i større grad når de ikke får servert svarene. Når lyd og bilder støtter læringen er det flere strenger å spille på, og undervisningen blir også mindre avhengig av tid og rom.

– Mer motiverende

– Elevene lærer seg selv å lære og blir bevisst læringsprosessene. Det er mulig med «instant tilbakemeldinger», slik at elevene kan vurdere og regulere selv, sier Palmgren, og ser for seg aktiviteter som er problemløsende, analytiske, produktive, samarbeidende og kreative.

Tanken er at dette kan bli mer motiverende, fordi læringen tilpasses den enkelte, elevens læring og utvikling dokumenteres underveis, noe som fører til at behovet for testsituasjoner går ned, og til i siste instans at elevene blir mindre stresset. Ikke minst åpner det for at lærerne får tilgang til å elevenes tankemønster og kan oppklare misforståelser.

Det hele kan oppsummeres i et profesjonelt lærefellesskap som omfatter både ledernes og lærernes læring. Spørsmålene i planleggingen må være hvorfor, hvordan og hvilket produkt. Utgangspunktet er den pedagogiske prosessen, som legger grunnen for de teknologiske verktøyene og den teknologisk baserte læreprosessen.

– Det går sent

– Jeg har meldt meg på konferansen på grunn av de spennende temaene, sier Håkon Selnes. Han er ikt-ansvarlig ved Nordtvet barneskole og vil oppdatere seg når det gjelder it i skolen.

Han forteller at han har hørt om stagnasjon og vil høre om status og mulighetene framover. Selv synes han det går sent, noe han mener ikke minst skyldes manglende kompetanse hos lærerne.

– Vi har gode erfaringer

Bente Boye er kommet for å få faglig påfyll og tips om hvordan drive med digital læring. Hun er assisterende rektor ved Holmen skole, der hver elev har iPad og den digitale læringen står i fokus.

– Vi har veldig gode erfaringer med digital læring, forteller hun og illustrerer det med at elevene lærer både lesing og skriving kjappere enn på den tradisjonelle måten.

Hun synes det var spennende hvordan innledningsforedraget knyttet den digitale skolen opp mot læreplanen og forventet kompetanse.

Forlagsbransjen i startgropa

– Vi jobber med å utvikle digitale læremidler og jeg er her fordi jeg er interessert i hva de andre aktørene i bransjen gjør og hvordan de forbereder seg fram mot Fagfornyelsen. Dette sier Christoffer Glosli, som er digital konsulent i Aschehoug forlag.

For bransjen er Fagfornyelsen i 2020 det store temaet. It i skolen er i endring, nye læreplaner skal utarbeides, og mange skoler og kommuner er inne i en prosess.

- Det betyr mye for oss alle. Alle læremidler skal lages på nytt, og det gjelder å ha produkter og ta markedsandeler, sier Glosli.

– Blir gode innspill til kollegaer

Nicoline Angell er kommet for å høre om it i skolen på grunn av de spennende innlegg og foredrag.  Hun er digital veileder og lærer i Osloskolen og mener hun vil få praktisk nytte av innspillene hun har fått:

– Alt jeg har hørt til nå kan jeg hente ting fra og bruke for at skolehverdagen skal bli best mulig, og jeg kan også komme med gode innspill til kollegaer. Vi ønsker enkle verktøy som vi kan bruke i en hektisk hverdag når tiden ikke helt strekker til.

Fikk se de store linjene

– Jeg er kommet for å bli inspirert og se hva som skjer av nytt, sier Terje Sand, som er it-kontakt og lærer. Han synes konferansen evner å se de store linjene, trekke dem opp, og se framover. Han har fått styrket ideen om deling, som han har forfektet over mange år.

– Det er en selvfølge at vi deler undervisningsopplegg, oppgaver og så videre med hverandre, sier han og peker på at det sitter 30.000 lærere rundt på forskjellige skoler. Det aktuelle foredraget gikk på deling innen matte, men Sand mener det bør være en selvfølge innen alle fagområder.

Søker inspirasjon

Kaja Blikra er kontaktlærer ved Ytre Enebakk skole og er kommet for å få

inspirasjon og input til undervisningen. Hun driver allerede litt med digital læring og skal nå gi seg i kast med et kodingsprosjekt. Fra konferansen trekker hun spesielt fram Gyldendals løsning Skolestudio for 2020, der all den digitale undervisningen skal under samme paraply. Hun setter også pris på fokuset på delingskultur.

Mye faglig på kort tid

– Jeg vil være i forkant og se de nye tingene

som kommer, spesielt fra Microsoft, sier Olav Åse. Han er it-sjef ved Norges Toppidrettsgymnas som omfatter 11 skoler. Toppidrettsgymnaset har valgt å standardisere på Microsoft-teknologi, og Åse syntes konferansen var en god anledning til å høre om deres tanker for framtiden og planene deres videre. Han har fått en del tips, og setter pris på formen med flere korte foredrag, som gir bra faglig spenn på kort tid.