VDSL i grøfta

Det viser Nexias rapport for Fornyingsdepartementet om Bredbåndsdekningen 2013. Målt i antall husstander med nettilgang hadde både kabel og VDSL kun 1 prosent vekst fra siste året. I tillegg er det slik at kobberaksessen på høyhastighetsnivå stort sett bare finnes i tettbygde strøk.

Det overraskende tallmaterialet avslører ikke at kabelnett ikke vokser lenger. Disse nettene er i hovedsak oppgradert til HFC, oppgradering videre skjer med fiberaksess helt fram og i nybygg legger nå også Canal Digital og Get fiber helt fram. Kabelnett dekker nå 49 prosent av husstandene og vil sannsynligvis nå toppen med 50 prosent neste år.

Nær nullvekst på VDSL

Det overraskende er at det er nesten null vekst på VDSL. VDSL har siste året økt med én prosent til 31 prosent dekning. Dekningsnivået er om lag det samme som fiber. Generelt for all xDSL reduseres nettet. VDSL kan levere 30 Mbit/s inntil 600 meter fra nærmeste fibernode.

Det er to årsaker til at VDSL ikke slår an i markedet. Den viktigste er at Telenor, som eier mesteparten av kobbernettet, prioriterer fiber. Den andre, og vel så viktige, er det faktum at kobberaksess ikke gir et «future proof» høyhastighetsnett. At morgendagens nett bør greie opp til 100 Mbit/s nedstrøms er en gjengs oppfatning. Det gjør ikke VDSL, men det gjør både koaks og fiber. Dermed er og blir VDSL det tredje beste. Den tredje årsaken finner vi dokumentert i Nexias analyse. VDSL er tilgjengelig for 38 prosent av husstandene i tettbebygde strøk, men bare for 8 prosent i grisgrendte strøk. Selv fiber er mer utbygd på bygdene med 11 prosent i grisgrendte strøk. Med andre ord VDSL er tilgjengelig i hovedsak i byer der også fiber eller kabel er vel utbygd. Og det er ikke overhodet utbygd der man skulle tro det trengtes mest – på bygdene.

Fiber vokser fire gansger raskere

Nexias funn på nettsiden samsvarer med utviklingen på abonnement. PTs ekomstatistikk viser at under 20 000 kjøpte VDSL i fjor mens fiber økte med med 81 000 abonnenter. Samme forholdstall ser ut til å slå til i år.

Men veksten og forandring er en ting. Fortsatt har kobbernett halve bredbåndsmarkedet i Norge.

Ser vi på Nexias beregninger av utviklingen mellom konkurrerende teknologier så er det stort sett tre eller flere valgmuligheter på lavere hastigheter. Men så snart bvi beveger oss opp på høykapasitetsnett synker tallet dramatisk. På 25 Mbit/s nedstrøms har 64 prosent av husholdningene ingen valgmulighet fordi de bare har tilgang til en aksessteknologi eller ingen. 12 prosent kan velge mellom tre teknologier og 24 prosent mellom tre – HFC kabel, fiber eller VDSL.