Torleiv Maseng, mannen bak GSM-standarden, er død

GSM-standarden var ett av de største gjennombruddene i internasjonal telekommunikasjon på linje med Kristen Nygaard og Olje Johans Dahls banebrytende arbeid innen datautvikling (objekt-programmering).

 Men visste vi at gjennombruddet kom ved å høre på salmesang i kirken? Neste gang du er i kirken og hører salmesang skal du lytte nøye - med en fysikers ører.

 Men la meg ta begynnelsen slik Torleiv fortalte meg den i 2003:

Behovet for digital mobilkommunikasjon

 1967 var den verste ulykkespåsken i manns minne. Det satte fart i arbeidet med å videreutvikle analog mobilkommunikasjon, NMT. Men forsker ved Televerkets forskningsavdeling (TF) Jan Arild Audestad, mente at fremtidens mobilkommunikasjon måtte være digital.

De store televerkene i Europa var enig, og samarbeidsorganisasjonen CEPT besluttet i 1979 å lage fremtidens digitale mobilkommunikasjon, kalt Groupe Spècial Mobile (GSM). 15 land deltok.

Arbeidet her i landet ble ledet av TF og Sintef. Torleiv Maseng var ledende forsker på dette området i Sintef.

For å gjøre en lang historie – med mange konflikter – kort. En "benchmarking" ble avholdt i Paris i 1986. En skulle måle båndbredde og kapasitet, men også – og det er viktig – hvor mye støy (interferens) de ulike løsningene tålte.

Hele 8 land deltok, deriblant Norge. De 7 øvrige landene hadde betydelige forskningsmiljøer og var knyttet opp til betydelige kommersielle aktører som Finland, Sverige, Frankrike, Tyskland og Nederland. Norges bidrag var bokstavelig talt hjemmesnekret av et lite forskningsmiljø i et land uten kommersiell produksjon av mobiltelefoner.

Norge ble ikke levnet noen sjanse 

Men vi vant. Som den siste av 8 som gjennomførte prøvetestingen i Paris gater. (Det sies at Norge var sikker på å vinne da de fikk vite resultatene fra de andre testene før de selv fikk prøve seg!).

Hvorfor vant vi? Da må vi tilbake til kirkebesøket som Torleiv tok seg tid til under dette hektiske arbeidet.

Salmesang i kirken

Han undret seg.

Hvorfor synges salmer så langsomt i kirken? Mange vil tro at det er fordi høytid og verdighet skal prege kirkerommet. Det er feil. Det er rent fysiske lover som avgjør at salmer er skrevet med den langsomme takt de har. Det er på grunn av akustikken i kirkene. Rask takt innebærer etterklang fra kirkeveggen. Resultatet blir musikalsk graut. Den enkelte tone må få lov til "gjøre seg ferdig" rent akustisk før neste tone synges.

Slik er det også med digital mobil kommunikasjon som innebærer rask takt på utsendelsene av "bits" som vil gi etterklang når tonene eller databitene støter på høye fjell og daler.

Torleivs løsning på dette var et modulasjonsprinsipp som i all enkelthet fører til at "senderen tenker seg om" før den sender ut neste signal.

 Skulle en standard være robust måtte den ikke bare testes ut og prøves i «åpne landskap» som i Nederland (hvor testingen først var planlagt å foregå), men i landskap med høye fjell og dype daler – som i Norge. Dette ville jo også ha en kommersiell betydning. Hvis basestasjonen var robust i forhold til støyen, kunne stasjonen tildeles flere frekvenser.

Dette er selvsagt ikke den eneste grunnen. Den programvaren som Odd Trandem utviklet. Mens Torleivs arbeid var knyttet til kommunikasjonen mellom mobiltelefonen og basestasjonen, gjorde Jan Arild Audestad banebrytende arbeid om hvordan signalene skulle sendes mellom basestasjonene når mobilbruken flyttet seg. 

Det faktum at det var en liten, ubyråkratisk organisasjon som jobbet dette frem, var også avgjørende. På samme måte som Nygaard og Dahls utvikling av objektorientert programmering, viste et lite forskningsmiljø som var motivert, innovativt og fremadskuende på nye teknologiske utfordringer, å ha større kvaliteter og vinner-egenskaper enn store miljøer. 

Lønner forskning seg? 

Det norske forslaget til standard for digital mobilkommunikasjon, vant, og fikk fort internasjonal anerkjennelse. Kanskje – skal vi være helt ærlige – nettopp fordi det var Norge som sto bak. Norge hadde jo ingen produksjonskapasitet, slik at det var fritt frem for de store internasjonale teleselskapene å benytte seg av den nye internasjonale standarden.

Nå må det også sies at Masengs et cos standard ble videreutviklet av disse store forskningsmiljøene, slik at deres bidrag nå bare er en lite, - men betydelig - del av standarden. 

Men hva fikk Norge igjen for det økonomisk? Lønte denne forskningen seg også for Norge?

I en doktorgradsavhandling viser Helge Godø at det norske forslaget til standard sparte Televerket for 2 milliarder 1986-kroner i utbyggingskostnader. En kunne nemlig bygge færre basestasjoner med det norske forslaget til standard, enn hvis det tysk-franske forslaget hadde blitt lagt til grunn, på grunn av vår topografi med høye fjell og dype daler. 

Men det er ikke bare Norge som har høye fjell og dype daler. Så hvor mye mer sparte de andre landene - og verden for øvrig - på Norges standard for digital mobilkommunikasjon?

Hvem sier at forskning ikke lønner seg?

Torolv Maseng fortsatte sin forskergjerning, senest ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. I 1992 startet han sammen med Trygve Tamburstuen NetCom GSM AS og ble teknisk direktør der. Netcom ble den nest største mobiloperatør i Norge, og er nå eid av Telia.