Supert med bredbånd

Trenger vi mer superbredbånd? Det er spørsmålet konsulent- og analyseselskapet Norsk Telecom stiller seg i en ny rapport. Med superbredbånd menes hastigheter over 25 Mbit/s. Til det trengs det fiber, og mange kommuner investerer vesentlige summer i å få dette på plass. For det er dyrt, ingen tvil om det. Norsk Telecom estimerer at det koster en milliard kroner å bygge ut superbredbånd til 25.000 mennesker. Spørsmålet er selvsagt om dette er vel anvendte penger. Hva bruker vi bredbåndskapasiteten til og hvor ligger ballansepunktet mellom kostnader og nytteverdi?

For både forvaltningen og borgerne i landet har internett blitt en infrastruktur vi ikke greier oss uten. Siden de første analoge modemene på 90-tallet, via ISDN, til kabel og xDSL i dag, har kapasitetsutviklingen vært formidabel. Og utvalget av tjenester og ressurser vi kan få tilgang til har økt tilsvarende. Slik sett kan det sies at den økte kapasiteten har kommet til nytte. I dag er det for eksempel fildeling og video som stjeler mest plass på linjene. Det ville vært utenkelig for ti år siden.

Norsk Telecom mener likevel at 25 Mbit/s er mer enn de fleste behøver og at det derfor ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge ut en infrastruktur som skal kunne bære dette over hele landet. Pengene kan anvendes på andre områder hvor de kan skape større verdier, mener selskapet.

Det er påstand som er riktig eller feil avhengig av hva man vil måle. I Norge har det vært politisk konsensus om at landets innbyggere skal ha tilgang til et sett av basistjenester (nesten) uavhengig av hvor de bor i landet. Det gjelder vei, telefon, strøm, vann og kloakk – og bør også gjelde bredbånd. Det er for eksempel lett å slå fast det i 2012 vil være vanskelig å drive en bedrift med ambisjoner i en bygd hvor eneste internett-tilbud er ISDN.

Det går en grense for hvor mye penger man skal kaste etter fiberutbygging, men det er rimelig at kommunene selv som må finne ut hvor denne smertegrensen går. Dessuten tilsier 20 års erfaring at tilgjengelig kapasitet skaper nett-tjenester som utnytter den. Ingen grunn til bekymring, altså.