Internett danker ut Cebit

PÅ STAND: Terje Nysether Wibe, administrerende direktør i Mercell, har gode erfaringer fra messen i Hannover. Det å være utstiller på Cebit ga bedriften mye både i form av kontakter og erfaring, forteller han. (Foto: Mercell)

Internett er Cebits største konkurrent

Verdens største teknologimesse får konkurranse fra internett. Men Cebits representant i Norge mener ingenting kan erstatte møter ansikt til ansikt.

-- Det er nesten tragisk, sier Gisela Wiese-Hansen, som er prosjektleder i Norsk-Tysk Handelskammer.

Hun besøkte den tyske messen Cebit i mars og synes det er trist at ikke flere norske bedrifter benytter seg av plattformen og muligheten til å vise seg frem.

Norge var i 1992 et såkalt "partnerland" på Cebit, og cirka 30 norske organisasjoner og selskaper var representert på messen.  

I år var det over 200.000 besøkende og 3.300 utstillere fra hele verden. Med unntak av Greenbird, som var invitert i forbindelse med deres finaleplass i konkurransen Code_n Contest, var det i år kun én utstiller fra Norge. 

Får ikke noe ut av det

Innovasjon Norge har hatt norsk fellesstand på Cebit nesten helt fra messens start. Etter hvert valgte mange norske selskap å stille ut i haller hvor deres egne fagfelt ble profilert og den norske fellesstanden gikk ned i størrelse. 

–Til tross for at Ikt fortsatt er et prioritert fagfelt hos Innovasjon Norge, har de ikke organisert en norsk fellesstand de siste årene, sier Wiese-Hansen.

Men den lille bedriften Zissor, som driver med digitalisering for medie-bransjen, har i over ti år vært fast inventar på messen. Da det ikke lenger var en norsk fellesstand fortsatte de for seg selv. 

Computerworld møtte Zissor under Cebit 2012. "Vi har ingen planer om å slutte med å dra hit" sa de den gang. Nå har pipa fått en annen lyd. 2013 skulle bli selskapets siste år på messen, nå har de ikke lenger planer om å være med videre. 

–Vi har ikke fått så mye ut av det. Vi treffer ikke lenger den rette kundegruppen, forteller Ove Dirdal som er teknologidirektør i selskapet. Han mener at messen har blitt mer spisset, og at folk heller velger å spare penger ettersom det nå er lettere å få tak i informasjon over nett. 

Ønsker et løft

Prosjektlederen i Norsk-Tysk Handelskammer skjønner dette.

– Før måtte man presentere dingsen eller tjenesten. På grunn av internett trenger man ikke lenger en messe for å gjøre dette, synser hun. 

Likevel mener hun at norske bedrifter og norsk industri hadde hatt godt av å være representert på den store messen. 

– Det er noe med det som på godt norsk kalles trynefaktor. Det er ikke bare salgsfremmende å være til stede og vise seg frem, det er også "part of the game", sier hun. Wiese-Hansen mener at messen byr på noe ekstra - som etablering av større nettverk og at det også er en ypperlig måte å se litt på konkurrentene og å kunne få med seg faglig påfyll hjem. 

Overrasket

I år stilte Mercell som utstiller på Cebit for aller første gang - som den eneste utstilleren fra Norge. Web-løsningsselskapet hår som mål å åpne et nytt kontor i et nytt land hvert år. De reiste derfor til messen i Hannover for å knytte kontakter med potensielle nye kunder og samarbeidspartnere.

– Hva synes du om at dere var den eneste norske utstilleren?

Overrasket: Terje Nysether Wibe i mercell synes det er merkelig at ikke flere norske virksomheter prioriterer å delta som utstillere på Cebit-messen. (Foto: Ingar Næss)

– Sant å si så overrasket dette meg. Jeg synes det er merkelig at ikke flere norske

virksomheter prioriterer å delta som utstillere på Cebit-messen, som virkelig er en arena hvor norske virksomheter med internasjonale ambisjoner kan få vist frem sine produkter og tjenester, sier administrerende direktør i Mercell, Terje Nysether Wibe.

Wibe mener at Norge ligger helt i front innenfor teknologi, og tar den manglende norske deltakelsen som et tegn på at altfor få norske selskap prioriterer å vise seg frem rent fysisk for et stort internasjonalt publikum.

Han har også en oppfatning av at de tradisjonelle gigantmessene, som Cebit, i dagens teknologiske virkelighet har en stadig sterkere konkurranse fra de mer "moderne" måtene å knytte kontakt med hverandre på, nemlig elektronisk.

– Jeg frykter at denne type messekonsepter fort kan havne i en stadig sterkere form for identitetskrise som innebærer at de må jobbe hardt med å utvikle seg i tråd med den digitale tidsalder. Verdens største teknologimesse heter ikke lenger Cebit, men "www" og den er åpen 24/7 globalt, sier Wibe. 

Luksusproblem

Wibe har ønsket å delta på messen tidligere, men har funnet det krevende å få det til da det er en stor messe som innebærer mye planlegging og ikke minst flere skift med bemanning av selve standen. Han tror at også dette kan være med på å begrense mulighetene for deltakelse for en rekke mindre selskap.

– Vil dere stille på Cebit i årene fremover?

– Dette er til vurdering nå. Det er ingen tvil om at det å være utstiller ga oss masse, både i form av kontakter og erfaring, sier Wibe, og forteller videre at han i etterkant av messen nesten har fått et "luksusproblem".  

– Etter messedeltagelsen har  vi fått såpass mange spennende kontaktpunkter å forfølge, at dette alene kan bety at vi ikke nødvendigvis «trenger» å delta årlig, rett og slett utfra et kapasitets-perspektiv. Jeg snakker da ikke om potensielle kunder i våre eksisterende marked – de håndterer vi fortløpende, men alle de andre mulighetsrom i nye markeder som deltagelsen ga oss, forteller han.

– Vil du anbefale andre norske bedrifter å være utstillere på Cebit? 

– På et generelt grunnlag vil jeg svare ja på det, men dette avhenger imidlertid av en rekke forhold knyttet til hvilke forventninger og ambisjoner den enkelte virksomhet har til sin deltagelse. 

– Cebit er nok ikke en typisk messe hvor kontrakter inngås "over bordet", men primært et sted for å gjøre seg nyttige erfaringer og knytte verdifulle kontakter ut i Europa og også Asia, forteller han.

Ikke bare røkelaks

Messen hadde sitt desiderte høydepunkt i 2001 med nesten 8000 utstillere og cirka 800.000 besøkende. Dette var så høye tall at  infrastrukturen var på grensen av sin kapasitet, noe som gjorde både besøkende og utstillere misfornøyd.

Etter 2001 valgte man derfor å dele messen i to: En messe for publikum (Cebit Home) og en messe for fagfolk (Cebit). Dette pågikk i omkring to år, men ble ingen videre suksess. Derfor fortsatte den slik den er i dag med en kombinert messe både for publikum og fagfolk. 

– Inntrykket jeg fikk fra mitt besøk, og signalene jeg har fått fra utstillere og andre besøkende er at stemningen var meget positiv. Det tyder på at Cebit har konsolidert seg og at trenden går i riktig retning, sier Wiese-Hansen. 

Nå mener prosjektlederen at messen er på god vei opp igjen, og at Cebit er blitt gode på å skape god stemning. 

– De har skjønt at man skal engasjere, sier hun og peker på at messen har fokus på aktuelle tema og innovasjon gjennom unge via konkurranser som for eksempel Code_n Contest som setter fokus på gründervirksomhet og kreative start-ups. 

Nå oppfordrer hun derfor flere norske bedrifter til å ta turen til Hannover og Cebit. 

– For norsk industri, norske produkter og norsk næringsliv er det viktig å vise seg frem. Vi må vise hva vi kan og hva vi står for. Vi har ikke bare røkelaks, sier hun.