FØRENDE: Det er flere faktorer som tilsier at Norge burde innta en førende posisjon innen smarte byer, skriver Stina Birkeland. (Foto: Istock)

Norge trenger en nasjonal smartby-strategi

KRONIKK: Alle snakker om smarte byer, og nå understrekes det også at man ikke må glemme at bygdene våre må bli smartere. Den 5. september ble det lansert en rykende fersk rapport fra IKT-Norge og Rambøll der fire råd legges frem for å få til flere smarte byer og bygder.

Publisert Sist oppdatert

Vil ikke Norge, byene og bygdene våre bli smartere dersom man finner en modell med sterkere nasjonale føringer, politisk forankring og plattformer som er tilrettelagt med standarder, skalering og beste praksis?

I den nybakte rapporten, der hele 121 av Norges kommuner har deltatt, kommer det frem at smartby-tematikken er på dagsorden, men at det fortsatt er i en tidlig fase. Den indikerer at man kan forvente en økning av byer som planlegger å utvikle smartby-strategier. Hele 49 prosent av kommunene forventer å ha utviklet eller integrert deres smartby-strategi i løpet av de tre neste årene. Det vil si 60 strategier der ulike beslutningstakere i kommunen bruker verdifull tid på undersøkelser, planlegging, møter og rapporter, for bare å komme frem til prinsipper før man i det hele tatt kan starte på sin egen strategi. Uten føringer, verktøy og tilrettelegging av en eller flere nasjonale plattformer, kan dette resultere i mange dårlige investeringer, som ikke gir ønsket verdi eller gevinst, for de som prøver å bli smartere.

Hva kan en nasjonal smartby-strategi tilby?

Singapore ble kåret til en av verdens smarteste byer i 2016. De har et innbyggertall på 5,6 millioner mennesker mot Norges 5,3 millioner. Nå er riktignok befolkningstettheten i Singapore betydelig høyere enn i Norge, men det er likevel flere faktorer som tilsier at et land med så få innbyggere burde ha en førende strategi som gjelder for alle. En strategi med retningslinjer og felles tiltak for å kunne sikre at alle byene drar i samme retning, og som vil gi stordriftsfordeler og standardiserte løsninger på tvers av byene. Med retningslinjer og en basis for hva som må på plass for å gjøre byer og bygder smartere, vil gjøre det mer effektivt for å skape reell verdi for innbyggerne.

I Singapore har det også blitt opprettet nasjonale prosjekter som følge av en nasjonal strategi på utvalgte områder.  Et av disse er en smartnasjon sensor-plattform. Det er en felles plattform der man kan integrere IoT-sensorer som skal gjøre byen mer sikker, og skape nye spennende løsninger som for eksempel sensorer i taxiene som predikerer trafikk-kork. De har også et Smart Urban Mobility-prosjekt, som skal ta i bruk data og digitale teknologier sammen med kunstig intelligens og autonome biler for å bedre offentlig transport. Dette er store og komplekse prosjekter som krever tung kompetanse og store investeringsmidler. Dette er ikke nødvendigvis initiativer som ville ha kommet fra bygdene våre.

En nasjonal plattform for data- og informasjonsforvaltning

De fleste kommuner og byer i Norge er pliktige til å levere så å si de samme tjenestene. Skole, sykehjem, renovasjon, vann og avløp og en rekke andre tjenester er like. Dette er uavhengig om det er en kommune og by som Oslo med 700.000 innbyggere, eller Halden med 30.000 innbyggere. De som bor i kommunen har krav på de samme tjenestene uansett, og muligheten for å samle inn verdifull data som kan skape nye tjenester ligger der.

De data som er interessante, og kan skape verdi for innbyggerne i en bygd, er ofte like verdifulle for en storby. Som ved for eksempel trafikkdata og ruteinformasjon for å sikre at man har kollektiv transport tilrettelagt på de tidspunktene som de fleste har behov for. Ved å ha en visjon og jobbe for en nasjonal plattform for data- og informasjonsforvaltning kan Norge gi store fordeler til byene og kommunene, som igjen vil gi verdi til innbyggerne. Kan noen av byene som Trondheim, Bergen eller Oslo benyttes som en pilot, og dermed danne grunnlaget for en felles plattform for hele Norge? Det er slike spørsmål vi bør stille oss i et land med kun fem millioner innbyggere.

Samarbeid på nasjonalt og kommunalt nivå

I den nybakte rapporten om smarte og bærekraftige byer er ett av de fire rådene å skape arena for samarbeid og samskaping mellom kommune, private, FOU og innbyggere. Men hva med at flere kommuner og byer snakker med hverandre? Bør ikke de møtes og dele suksesshistorier og erfaringer fra smartby-prosjekter som ikke lykkes? Bør ikke byene samarbeide mer om felles prosjekter?

I Bergen har de nylig lansert et SmartCity-prosjekt innenfor bygg med navn 1.000 bygg, 10.000 muligheter. Her skal fem andre kommuner bidra som pilotbyer i utviklingsfasen. Bærum, Trondheim, Oslo, Askøy og Lørenskog.  Slike samarbeidsformer er med på å optimalisere våre skattepenger, og skape gode innovasjoner til verdi for byene og innbyggerne våre.

Digital agenda som en kanal for smartby-strategi

Digital agenda for Norge er en stortingsmelding om IKT for vekst og verdiskaping. Meldingen presenterer regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Digital agenda kommer ut hvert 4. år, og i 2015 var det kun dedikert fem sider om smarte byer.

Meldingen har to hovedmålsettinger; en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning, og verdiskaping og deltakelse for alle. Dermed bør Digital agenda benyttes i større grad som en kanal for å bidra til å øke kompetanse rundt smarte byer, og legge føringer og retningslinjer for byene. Dette i tillegg til en overordnet nasjonal smartby-strategi. Kan regjeringen få til dette tror jeg vi er på god vei til å bedre verdiskapingen som skjer i byene, bygdene og effektivisere offentlig forvaltning i Norge.

Stina Birkeland, SmartCity-ansvarlig i Sopra Steria og styreleder i Dataforenigens faggruppe Smartebyer