Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet. Foto: Dag-Rune Z. Vollen

TEKNOLOGI PÅ TOPPNIVÅ: Digital kompetanse for alle, og teknologisk spisskompetanse på toppnivå i regjeringen. Jonas Gahr Støre startet den lange valgkampen hos teknologibransjen. Foto: Dag-Rune Z. Vollen

It-kompetanse er kritisk for digitalisering

Mer it i grunnopplæringen, flere studieplasser for teknologi, livslang læringsreform, bedre finansiering for startups og likestilling mellom master og mester. Jonas Gahr Støre startet den lange valgkampen hos it-bransjen.

Abelia inviterte medlemmene til å møte Ap-leder Jonas Gahr Støre, og de møtte mannsterke opp. Men for å jevne ut var også Tonje Sandberg fra Accenture, Trine Strømsnes fra Cisco, Berit Kjøll fra Huawei og Marit Collin fra Kantega til stede.

Blant deltakerne forøvrig var både Abraham Foss fra Telia, Øystein Moan fra Visma, Geir Hansen fra Geodata, Kjell Rusti fra Sopra Steria og Hans Henrik Merckoll fra HPE for å si noe om bredden av bransjefolk.

Startskudd for den lange valgkampen

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia ønsket velkommen til førjulsmøtet, og understreket at dialog med alle i det politiske miljøet var viktig for organisasjonen. Han understreket spesielt at Abelia ser behovet for en kompetansesatsing, og tiltak for å lette næringsutvikling for teknologivirksomheter. Spesielt tiltak for å lette opsjonsbeskatning, og mulighetene for utsatt skatt.

Uten å si det rett ut, er det ingen tvil om at Abelia forbereder seg på valgkamp neste år, og i den lange valgkampen fram til valget skal teknologi og digitalisering spille en viktig rolle.

Støre på sin side takket for muligheten til å møte teknologibransjen, og håpet at det signalerte en mer framoverlent innstilling til teknologi og digitalisering fra opposisjonens største parti.

Ikke mer penger

Etter å ha tegnet et riss av utfordringene både i Norge og internasjonalt, poengterte Støre at den store utfordringen for Norge framover var at det kom til å bli trangere rammer for offentlig forbruk. Innfasing av penger fra Pensjonsfondet kan ikke lenger brukes for å saldere et stadig større statsbudsjett.

- For å si det med Tryggve Bratteli, så lover vi ingenting og det skal vi holde, sa Støre.

- Men det er utfordringer som digitalisering kan bidra til å løse. Fra 2022 blir det en større andel eldre enn noensinne, og internasjonalt har vi en klimaavtale som setter klare krav til hva vi må oppnå innen 2030. Her kommer ny teknologi til å spille en avgjørende rolle for hva vi får til.

Støre la deretter et forholdsvis teknologioptimistisk syn til grunn. Han berørte blant annet hva det betyr for arbeidsplasser når ny teknologi tas i bruk.

Kompetanse er nøkkelen for arbeid, og for trygghet i arbeid.

- Kompetanse er nøkkelen for arbeid, og for trygghet i arbeid. Vi styrer ikke et samfunn med å stoppe teknologisk utvikling, men med å kansellere enkelte eldre teknologier. For å si det med Sveriges statsminister Stefan Löfven, jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter den gamle, poengterte Støre med referanse til sin partifelle over Kjølen.

Samarbeid og nordisk modell

Som eksempel tok han fram hvordan dette året har demonstrert bruk av IBM og deres Watson-programvarefamilie i helsesektoren, og av førerløse kjøretøy.

- Dette viser vei inn i de viktige sektorene hvor bruk av ny teknologi blir veldig viktig: Helse, utdanning og transport.

For å gjennomføre en slik politikk, dro Støre fram den nordiske modellen.

- Kompetanse og arbeid har vært nøkkelen til den nordiske samfunnsmodellen. Vi vil bruke trepartssamarbeidet for å få på plass de rammene som skal sikre utviklingen av samfunnet. Det innebærer også at den som faller utenfor den teknologiske utviklingen blir tatt med, sa Støre.

Han påpekte at den sosiale mobiliteten er bedre i Norden enn i USA, noe som gjør at det er enklere å oppnå suksess i Norden. Dette er en viktig faktor for å få til en digital endring.

Svaret er ikke et «lavlønnsspor».

- Sosial ulikhet er en utfordring også hos oss. Men svaret er ikke et «lavlønnsspor», men å legge inn kompetansetiltak som får flere med inn i en digital tidsalder. Vi vil derfor satse sterkt på en kompetansereform om vi kommer i posisjon etter valget. Vi skal legge til rette for at alle kan ta nødvendig utdanning gjennom hele livet, lovet Støre.

- Dette er noe dere i privat sektor vet er viktig. Men i offentlig sektor har det vært for lite kompetansesatsing. Det hindrer oss i å ta i bruk ny teknologi. Det ligger en fare i dette, siden vi risikerer å bli frakjørt teknologisk. Vi ligger langt framme i enkelte industrier som energi og romfart, men henger etter i mange andre.

Mer handling, mindre prat

Til Computerworld gir Støre gjerne den sittende regjeringen kompliment for visjonene for teknologibruk og it. Men der stopper det også.

- Det har blitt for mye prat om disse luftige visjonene, og for få konkrete løsninger og planer, poengterer Støre.

- Dersom vi kommer i posisjon, så vil teknologisk kompetanse være mye tettere på hele regjeringen. Vi skal løfte digitaliseringen av samfunnet inn i beslutningene, sier Støre, som er varsom med å bruke «love» om erklæringen.

Han refererte fra sin egen tid ved Statsministerens kontor, og skrøt av hvor sterk kompetansen var innen innenriks- og utenrikssaker.

- Men det mangler ofte tung teknologisk kompetanse. Det er ille, fordi det fører til feilinvesteringer og feilallokering av store samfunnsressurser. Det kan vi ikke ta oss råd til framover. Derfor vil vi styrke denne kompetansen på toppnivå i regjeringsapparatet.

Ta sjangser og mislykkes

Innen næringspolitikk skisser Støre opp en teknologiorientering med Staten i en mer aktiv rolle.

- Vi vil støtte flere programmer for verdiskaping der vi tar teknologi i bruk. Vi skal ikke detaljregulere dette, men vi vil særlig prioritere satsing innen områder som havbruk, energi, helse og bioøkonomi, sa Støre.

Han mener at samfunnet må ta noen sjangser, og godta at vi av og til mislykkes. For Staten er det imidlertid viktig å være nøytral og ikke peke ut hvem som skal vinne av prosjekter. Men på den andre siden skal ikke nøytraliteten være absolutt, siden næringslivet er mangfoldig.

Staten må kunne gå inn som risikoavlaster for prosjekter.

- Staten må kunne gå inn som risikoavlaster for prosjekter. Vi vil ikke svekke Investinor, men heller bruke dem aktivt og ikke låse hva de kan og ikke kan investere i. Av andre tiltak vi vi se på ordninger som gjør det mer gunstig å benytte seg av ansattopsjoner i oppstartsvirksomheter.

Konkret er det den digitale kompetansehevingen i utdanningen som er viktig.

- Fra grunnutdanningen og helt opp til toppnivå vil vi satse på å bygge mer digital kompetanse. Dette går fra «koding for kidsa» til flere studieplasser i teknologiske fag. I tillegg til programmering er det også viktig med en sterkere satsing på matematikk, naturfag og lesing i grunnutdanningen, sa Støre.

- I tillegg må vi få til en satsing innen yrkesfag. Målet med utdanningen er at vi både får flere mastere og mestere! Når vi hører fra videregående skoler at elevene på yrkesfag ikke kan gå i kantina i arbeidsklær er vi på feil spor.

Støre sier at studieløpene som gir en vei fra yrkesfag til akademia er vel og bra, men at det må være helt i orden å ta den motsatte veien.

Lære av Silicon Valley

Støre lærte mye av en egen ekskursjon til USA og Silicon Valley-miljøet i sommer. Den organiserte han sammen med to rådgivere og med hjelp av norske ressurser i sambandsstatene.

- Det interessante var å møte startups og lære av deres erfaringer. Jeg mener det er helt i orden at nordmenn drar ut for å søke erfaringer og prøve seg. Det har landet godt av, forhåpentligvis også om de velger å komme tilbake.

Han beskriver opplevelsen av Silicon Valley-miljøet, en av verdens teknologiske tyngdepunkt og innovativt høyproduktive som «å oppleve 12 Gutenberg-øyeblikk samtidig». Referansen handler om det absolutte historiske vendepunktet som oppsto da Gutenberg oppfant sin trykkpresse med løse typer, som endret Europa og Europas rolle i verden dramatisk.

Digitalisering