Illustrasjon: iStock

TILLIT: At plattformene eies av staten og er underlagt sikkerhetsloven, med krav om at både utvilling og drift skal gjøres i Norge, bidrar til å skape tillit, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Tre grunner til å satse på statlige digitale plattformer

HVA ANDRE MENER: Stadig flere får øynene opp for viktigheten av plattformøkonomien, men ikke alle ser viktigheten av satsing på statlige digitale plattformer. Det burde de!

Plattformøkonomien har endret forretningsmodeller og verdikjeder mer enn noe annet de siste årene. Verdens største selskaper målt i markedsverdi er plattformselskaper som Apple, Google, Microsoft, Amazon og Facebook.

I CW-kronikken "Det trengs en it-politikk for plattformer og økosystemer" påpeker UiO-professor Bendik Bygstad og Gjermund Lanestedt fra Agenda Kaupang at «den nye digitale verden handler verken om å spare penger eller om effektiv gjennomføring av prosjekter. Nå handler det om plattformer og økosystemer.»

Bygstad og Lanestedt beskriver Apples App Store som verdens mest vellykkede innovasjonsplattform. Apple tilbyr en plattform for tjenesteutvikling/app-utvikling som eksterne innovatører og utviklere har benyttet til å lage to millioner app-er med én milliard brukere. Forfatterne peker på likheter i tankegang mellom App Store og Altinn, der begge plattformer kan utgjøre kjernen i økosystemer for å produsere digitale tjenester:

«Altinn er ikke bare portal for digital dialog mellom næringslivet og offentlige etater. Det er også en teknisk plattform som kan utnyttes i virksomhetenes digitale tjenester mot brukerne. Altinn er kjerne i et vellykket økosystem.»

Denne måten å betrakte statlige it-løsninger på kan virke litt uvant, men er riktig og viktig. Plattformtenkningen er helt i tråd med Altinn sin nye produktstrategi. Her følger noen momenter som underbygger hvorfor politikere og beslutningstakere bør satse videre på statlige plattformer som Altinn:

1. Plattformer bidrar til næringsutvikling og innovasjon

Det er ikke Altinn som skal bygge tjenestene for etater og kommuner. Det skal tjenesteeierne gjøre selv, gjerne i samarbeid med norsk ikt-bransje. Altinn tilbyr plattformene og verktøy for tjenesteutvikling, informasjonsforvaltning og integrasjon, pluss infrastruktur for å kjøre tjenestene. Målet er størst mulig grad av selvbetjening for tjenesteutviklerne.

Den planlagte Tjenester 3.0-plattformen i Altinn skal bygges på åpen kildekode og vil, i langt større grad enn tidligere, gi norsk ikt-næring muligheter til å bygge brukervennlige, samhandlende tjenester for etater og kommuner. Satsing på Altinn, som kjerne i et økosystem for statlige digitale tjenester, vil være god næringspolitikk.

2. Plattformer forenkler samhandling på tvers av offentlig sektor

Den ferske versjonen av European Interoperability Framework (EIF) understreker nok en gang hva som er grunnlaget for å få til samhandling på tvers av offentlige virksomheter og forvaltningsnivåer: teknisk, semantisk, juridisk og organisatorisk interoperabilitet. Eller mer folkelig sagt; organisasjoners, systemers og personers evne til å jobbe sammen. Difi og Brønnøysundregistrene samarbeider tett for å oppnå størst mulig grad av semantisk interoperabilitet gjennom arbeidet med informasjonsforvaltning og nasjonal datakatalog.

Og når det gjelder organisatorisk interoperabilitet: Altinn-samarbeidet mellom 43 etater pluss kommuner og fylkeskommuner gjennom KS, er nettopp en organisatorisk plattform for samhandling på tvers av etatssiloer og forvaltningsnivåer. Det samme kan sies om Skate-samarbeidet.

3. Plattformer skaper tillit

I artikkelen «Folkefinansiering i plattformøkonomien» i tidsskriftet Magma, beskriver Professor Arne Krokan hvor avgjørende tillit er i den moderne plattformøkonomien. Plattformer som Airbnb og Ebay er helt avhengige av innebygde tillitsmekanismer. Difis autentiseringsplattform ID-porten og Altinn sin autorisasjons- og samtykkeplattform er også kraftfulle tillitsmekanismer. Altinn kan dessuten tilby tiltrodd tredjeparts-funksjonalitet. At plattformene eies av staten og er underlagt sikkerhetsloven, med krav om at både utvikling og drift skal gjøres i Norge, bidrar også til å skape tillit.

De fleste vil nok være enige i at staten bør ha kontroll med offentlig myndighetsutøvelse.

Til slutt gjenstår spørsmålet: Hvorfor må det offentlige bygge plattformene selv? Kan ikke markedet gjøre det? Svaret på dette er både enkelt og litt komplisert: Altinn-strategien slår fast at en av Altinns kjerneoppgaver er støtte til myndighetsutøvelse. Det vil si å bidra til at offentlige myndigheter kan transformere regelverk til vedtak gjennom mest mulig automatisert støtte til saksbehandling og god dialog med brukerne. De fleste vil nok være enige i at staten bør ha kontroll med offentlig myndighetsutøvelse.

Samtidig er det det norske ikt-markedet som har bidratt til å utvikle, forvalte og drifte Altinn helt siden starten i 2003. De nye Altinn-kontraktene utnytter markedet i større grad enn noensinne. Men for at modellen med å bruke markedet skal fungere, må politikerne forstå at digitale plattformer og digital infrastruktur må videreutvikles og vedlikeholdes kontinuerlig. Utviklingen har aldri gått raskere, så nå må det satses!

Du kan lese mer om statlig plattformtenkning i en omfattende artikkel i april-utgaven av Stat & Styring, forfattet av Bendik Bygstad og Francis d’Silva: «Statlige digitale plattformer - en strategisk mulighet for Norge»

Lars Peder Brekk er direktør Brønnøysundregistrene.