Illustrasjon: iStock

APP-STORE: Apples egen app-butikk er et eksempel på at digital innovasjon foregår innenfor et eksisterende rammeverk. Illustrasjon: iStock

Det trengs en it-politikk for plattformer og økosystemer

KRONIKK: Verden endrer seg nå så raskt at vi ikke helt klarer å følge med. En konsekvens er at vi i digitaliseringen står i fare for å løse gårdagens utfordringer mens vi ikke ser de nye, skriver kronikkforfatterne.

Offentlig sektor legger store ressurser i effektivisering, brukerorientering og god prosjektgjennomføring. Men den nye digitale verden handler hverken om å spare penger eller om effektiv gjennomføring av prosjekter. Nå handler det om plattformer og økosystemer.

I 2008 lanserte Apple sin distribusjonsplattform, App Store, og overrasket alle ved å la eksterne utviklere lage «apper», små programmer for mobiltelefon. I dag er dette verdens største innovasjonsarena. App Store tilbyr over to millioner apper. I 2014 beskrev Amrit Tiwana teorien for dette i boken Platform Ecosystems. Forenklet sier den at digital innovasjon ikke er tilfeldig, men foregår innenfor såkalte økosystemer. Disse består av to ting; en plattformkjerne med en eier, og tilknyttede tjenester (for eksempel apper) tilbudt av tredjepart. I økosystemet er eier av kjernen, tjenesteleverandører og brukere (som typisk tilhører flere økosystemer samtidig) avhengige av hverandre. Plattformer som tiltrekker seg innovatører gir naturligvis sterke strategiske posisjoner for eierne.

Økosystemene setter scenen for innovasjon. Teorien erkjenner at digital innovasjon ikke kan planlegges, men foregår i et globalt marked. Samtidig erkjennes også at innovatører trenger en stabil kjerne som sikrer relevans, samspill og distribusjon av tjenester.

Samspillet mellom plattformer og tjenesteutviklere har endret spillereglene for digital innovasjon. For private selskaper representerer økosystemene mange nye forretningsmuligheter, gjennom utnyttelse av nettverkseffekter. Store aktører kan etablere sin egen plattform (med Apple, Google og Amazon som forbilder) som det knyttes tjenester til, mens små kan knytte seg til eksisterende plattformer og tilby lettvekts-løsninger mot et stort marked. I den digitale samfunnsinfrastrukturen vil plattformene dominere. Facebooks nylige sensur av Vietnam-bilder viser hvordan de allerede har en maktposisjon. Det å holde plattformene på norske eierhender kan altså synes viktig. Et eksempel på norskeid plattform er Schibsted-konsernets Finn.no. Et annet er bankenes BBS som for noen år siden dessverre ble solgt til danske Nets.

Det offentlige sitter på store dataressurser og systemer som kunne vært kjerne.

Hva betyr så dette it-politisk? Statlige strategier har så langt et fravær av plattformtenking. Fokus i digitaliseringsarbeidet er på helt andre ting, som brukerorientering, forenkling, besparelser og prosjektstyring. Det offentlige sitter på store dataressurser og systemer som kunne vært kjerne. Mange synes imidlertid å være mest opptatt av kostnadsreduksjoner.

Mange synes imidlertid å være mest opptatt av kostnadsreduksjoner.

Landets største virksomhet, Helse Sør-Øst, outsourcet nylig sin mulige plattform til utlandet for å spare penger.

Heldigvis er det unntak. Brønnøysundregistrenes Altinn er ikke bare portal for digital dialog mellom næringslivet og offentlige etater. Det er også en teknisk plattform som kan utnyttes i virksomhetenes digitale tjenester mot brukerne. Altinn er kjerne i et vellykket økosystem. Et annet ferskt eksempel er Geonorge-portalen. Kartverket og en rekke offentlige aktører har samarbeidet om å utvikle denne nasjonale plattformen for geografisk informasjon, som vil bety mye for utviklingen av et datadrevet Norge. Geonorge blir en kjerne som offentlige og private tjenesteutviklere kan innovere rundt.

Plattformene er etter vår vurdering nøkkelen til en vellykket digitalisering av samfunnet. Særlig viktige blir dataplattformene; kvalitetssikrede og åpent tilgjengelige informasjonsressurser som deles og utnyttes av tredjepart til BI, stordata og andre kunnskapsbaserte tjenester. Innovative miljøer sitter bare og venter på slike kjerner som de kan bygge tjenester rundt. Mange sektorer mangler i dag digital kjerne; byutvikling, samfunnssikkerhet, helse, skole og utdanning. Derfor trengs det en politikk.

Morgendagens velferd bygges rundt de nye digitale plattformene.

Tradisjonelt er infrastruktur offentlig eid. Morgendagens velferd bygges rundt de nye digitale plattformene; det er de vi skal ha tillit til. Mens tjenesteinnovasjonen i hovedsak kan overlates til private, bør det offentlige også i framtiden eie plattformer og andre digitale infrastrukturer – for å sikre tillit, tilgjengelighet og at de forblir åpne innovasjonsarenaer.

Bendik Bygstad er professor ved Institutt for Informatikk ved UiO. Gjermund Lanestedt er seniorrådgiver i konsulentselskapet Agenda Kaupang.