Vår smarte framtid

Og det skal vi være særdeles glade for. Det er ikke bare teknologens lekegrind som frambringer disse nyvinningene. Det er også et skrikende behov skal vi redde denne verden fra klimakrisens verste skrekkscenario. «Det grønne skiftet» er avhengig av en vellykket implementering av ny kommunikasjonsteknologi.

Dum bolig i dum by

Jeg lever i en dum bolig og i en dum by. Om det kan det ikke herske noen tvil. Hvert månedsskifte får jeg en SMS fra strømleverandøren med beskjed om å lete fram nøkkelen, bevege meg ut i korridoren, finne rommet med strømmålere, lese av forbruker og sende melding om mitt forbruk. Det irriterer meg kraftig. Jeg bor nemlig i et flunkende nytt boligkompleks i Bjørvika i Oslo – i hovedstadens nye prestisjebydel. Og her har ingen lagt inn en smart gateway. Det meste er særdeles manuelt.

Når jeg så beveger meg ut for å gå til kontoret 20 minutter unna er det knapt gatelys å se. Langt mindre er de elektronisk styrt via nettet. Her er det mørket som rår nå i førjulstida bare opplyst av anleggsmaskiner som akkurat nå lager store hull der Lamda og nye Deichmanske skal reise seg som kulturelle fyrtårn i vårt land. På veien krysser jeg Dronning Eufemias gate som er 43,2 m bred og 700 meter lang – en studie i svak byplanlegging og trafikkaos.  Historisk sus, javel, navngitt etter en tyskfødt middelalderdronning, men lite framtidsrettet. Gata er, alt før trikkeskinnene kommer i bruk, et eksosstinkende trafikkhelvete. Og sykkelstiene avbrytes av tallrike busstopp slik at de arme sykelister må ut i venstre kjørebane med fare for å bli meid ned av irriterte bilister. Her trengs det sannelig et grønt skifte og det nye byrådet er visstnok i full gang med å replanlegge gata slik at det en gang blir mulig for alle som kommer syklende østfra kan komme fram uten å risikere liv og lemmer.

Disse små hjertesukk bare som en illustrasjon på at her er det rom for betydelige forbedringer.

5G – byenes velsignelse

Neste uke er jeg invitert til Linderud kunstgressbane for at Telia Sonera skal kunne vise meg en smakebit av neste generasjons mobilnett – 5G. Samferdselsministeren er også invitert.

Få vet foreløpig hva 5G egentlig er og hvilke frekvenser som skal bære det fram, men vi vet at det skjer. Vi vet at det kommer. Det har Samsung i Sør-Korea, Ericsson i Sverige, Huawei i Kina og  DOCOMO i Japan bestemt. Og da skjer det selv om arme mobiloperatører knapt får trukket pusten etter å ha bygd ut 4G+ til 99,8 prosent av befolkningen i Norge først i 2018. Trolig vil 5G være en tett integrert del av Tokyo-OL i 2020.

Kanskje den viktigste årsaken til at 5G blir en realitet er at Tingens Internett – Internet of Things (IoT) eller M2M – maskin til maskin-kommunikasjon – kjært barn har mange navn – er avhengig av en ny type mobilnett. En nøkkelfaktor med 5G er nemlig evnen til å sammenkoble alle «ting» i 500 meters omkrets til nettet. Det inkluderer førerløse biler, trafikklys, sykelister med kroppsnære armbånd, parkeringsplasser og alle andre mobiltelefoner for å nevne noe. En annen viktig finesse er at dagens mobilnett reagerer sent. De har en forsinkelse (lateancy) på 40 millisekund. Med 5G blir det redusert til 1-2 millisekund hvilket er absolutt påkrevd for intelligent trafikkstyring.

Det er ikke så rart at det er i verdens storbyer de mest ambisiøse smarte by-prosjekter tar form. Det er der behovet er størst. Likevel er det skremmende å observere at bare 10 prosent – 50 av landets 428 kommuner har en digital strategi. eHelse er et element i denne utviklingen. Hjemmet skal nå også bli et gamlehjem. Flere legetjenester vil bli distribuert til hjemmet via videoovervåkning og alskens smarte sensorer som rapporterer endringer i vår helsetilstand lenge før vi selv merker noe. Ingen tvil -  behovet er alt tilstede. 5G og IoT vil ha et enormt marked. Årets nyord – det grønne skiftet er avhengig av begge.

Nettavhengighet og nettilbud

Det er en grunnleggende betingelse for alle de nye tjenestene – for smarte kommuner for eHelse, for intelligent trafikkstyring, for førerløse biler og mangt annet. Det er flere fullverdige motorveier over alt hvor vi ferdes. Og ikke bare en – men flere skjønner vi etter å ha lest om sårbarheten i det digitaliserte samfunnet i den nylig framlagte rapporten til Lysne-utvalget. Nervesystemet i morgendagens samfunn vil være de digitale motorveiene.  

Fortsatt er det slik at 25 prosent av alle boliger i Norge mangler høyhastighets Internett-tilslutning via fastnettet. Markedskreftene vil sørge for at vi henimot 2020 nærmer oss 85 – kanskje 90 prosent dekning. Men det holder ikke i morgendagens digitalt avhengige samfunn. Derfor må målet heves til 98 prosent for minst 100 Mbps nett. Det er først da tjenestene kan bli universelle – at for eksempel det digitale eHelse-tilbudet kan nå tilnærmet alle i kommunen.

Det er fullt mulig å nå dette målet – om ikke i 2020 så senest i 2025. Men da må også staten være villig til å ta sin tredjedel av ansvaret for at de som bor mest spredt skal bli fullverdige medlemmer i det digitale samfunnet. Dessverre virker det som regjeringen så langt prioriterer forsterket urbanisering og med skrekkblandet vellyst imøteser et Oslo med snart 800 000 innbyggere. Dessverre er det mange byer – med Bergen som stjerneeksemplet – som ser på digital infrastruktur mer som en inntektskilde enn en forutsetning for en konstruktiv byutvikling. I 2015 er det ikke blitt enklere å bygge bredbånd i Norge. Det er blitt dyrere takket være forverrete rammebetingelser. Hvor nærsynt enkelte politikere er slutter aldri å forbause meg.

Vi trenger gode nett til alle overalt, men for å nå dit trenger vi framfor alt at våre politikere gjennomgår intensivkurs i det vi kan kalle «grunnleggende digital dannelse». Og det bør handle om adskillig mer enn folks opptreden på sosiale medier. Smarte hjem, intelligent trafikkstyring, smarte byer, smart eHelse – alt er betingelser for et reelt grønt skifte og for at Norge skal bli et velferdssamfunn også for nye generasjoner. Da må nervesystemet i dette skiftet snart bli noe mer enn en parentes i statsbudsjettet.