BREDBÅND TIL FOLKET: Nkom-direktør Torstein Olsen foreslår leveringsplikt av bredbånd på linje med telefoni i Norge. Illustrasjon: Arkiv

- Bredbånd en rettighet for alle

Noen land som Belgia, Finland, Spania og Sveits har innført leveringsplikt på bredbånd. Nå foreslår Nkom at Norge gjør det samme. Det vil koste milliardbeløp.

Publisert Sist oppdatert

I Storbritannia er de nå lagt fram et liknende forslag. Den historiske forløperen til dette er forpliktelsene til fasttelefoni - Universal Service Obligation (USO). Telenor har hatt en slik forpliktelse på telefoni, men det omfattet ikke bredbånd.

Kan føre til gebyrer

Nkom har gjort noen kostnadsanslag som varierer mellom 1,8 milliarder og 5,4 milliarder alt etter hvilke hastigheter som defineres som grunnleggende bredbånd.

De har funnet at det er 99.000 husstander som mangler tilbud om vi legger ti megabit per sekund nedstrøms som krav og 47.000 om vi legger fire megabit per sekund nedstrøms som krav. Nkom foreslår å legge lista på fire megabit per sekund.

Nkom forslår to mulige finansieringsordninger - gebyr på bredbånd for alle som har det, direkte statsstøtte eller en kombinasjon av begge.

Flere gode grunner

Nkom har laget en fyldig utredning som de konkluderer slik:

  • Grunnleggende bredbånd bør inngå i de leveringspliktige tjenestene.
  • Tilgang til grunnleggende bredbånd anses som avgjørende for full deltakelse i samfunnet, og det at befolkningen og næringslivet har tilgang til bredbånd, er derfor i offentlighetens interesse.
  • Kommersiell utbygging av bredbånd alene vil ikke sikre at tjenesten blir tilgjengelig og rimelig for de som ikke har tilgang på grunnleggende bredbånd i dag.
  • Grunnleggende bredbånd som en del av de leveringspliktige tjenester, vurderes å være i tråd med et bredere politisk mål innenfor områdene ikt, samferdsel, post og tele.
  • De tekniske minstekravene til grunnleggende bredbånd bør i utgangspunktet settes til minst fire megabit per sekund nedstrøms kapasitet og 1 megabit per sekund oppstrøms kapasitet. Det bør videre fastsettes minstekrav til andre kvalitetsparametere som er viktige for å sikre en velfungerende kommunikasjon for alle brukere.
  • Nkom mener at satellittbasert bredbånd ikke fullt ut vil kunne dekke de grunnleggende kravene som bør stilles til en bredbåndstjeneste, eksempelvis i forbindelse med bruk av enkelte sanntidstjenester slik som offentlig telefontjeneste.
  • Tilgang til offentlig telefontjeneste må opprettholdes for husstander og næringsvirksomheter inntil de får et bredbåndstilbud som oppfyller minstekravene til nedstrøms- og oppstrømskapasitet.
  • Videre bør slik leveringsplikt gjelde for sluttbrukere som kun får dekket bredbåndstilgang via satellittaksess og heller ikke har tilgang til taletjenester via mobilinfrastruktur. Alternativt kan satellittbredbånd ekskluderes fra å være mulig leveranseplattform for leveringspliktig bredbånd.
  • For å oppnå best mulig konkurranse mellom mulige tilbydere av leveringspliktig bredbånd, kan det vurderes å dele opp landet i formålstjenlige områder, eksempelvis pr. fylke, der hvert område utsettes som en anbudskonkurranse. Aktøren med best tilbud vinner det aktuelle området.
  • Dersom leveringsplikten på offentlig telefontjeneste opprettholdes, mener Nkom det er naturlig og hensiktsmessig at Telenor fortsatt ivaretar denne leveringsplikten.

Samferdselsdepartementet har nå sendt ut på høring med høringsfrist 15. september.