Husk moms på it-kjøp via internett

Kjøper du programvare eller andre elektroniske tjenester via nett fra utlandet? Mange er fremdeles ikke klar over de nye reglene for merverdiavgift som kom i 2011. Vi gir deg et lynkurs.

Publisert Sist oppdatert

Både næringsdrivende og private kjøper stadig mer fra utlandet via internett. Fysiske produkter må som alltid sendes i posten og gjennomgår den velkjente fortollingsprosessen med beregning av merverdiavgift og eventuell toll når de ankommer landet. Der er det intet nytt.

Elektroniske produkter og tjenester har derimot ingen fysisk levering, men lastes ned eller utføres via Internett. Også for slike produkter har næringslivet betalt avgift i mange år, men det nye er at dette fra 1. juli 2011 også gjelder privatpersoner.

Bedrifter har hittil selv hatt ansvaret for å betale avgiften (det har de fortsatt), mens privatpersoner slapp unna. Men i 2011 måtte utenlandske leverandører etablere helt nye rutiner for å skille mellom bedrifter og private.

Det klarer de ikke alltid like bra, og derfor er det viktig at du som kunde – enten du driver næring eller handler privat – kjenner til reglene. Det er formålet med denne artikkelen.

De fleste vil gjerne betale så lite som mulig, men en viktig grunn for å innføre dette var å sikre at avgiftsreglene i minst mulig grad påvirker om man kjøper tjenester i Norge eller fra utlandet. Det synes vi er en god tankegang.

LES OGSÅ:

Slik gjør du kupp på Ebay

Omfattende

Merverdiavgiftsloven definerer elektroniske tjenester som «fjernleverbare tjenester som leveres over Internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenestene hovedsakelig er automatisert».

Kjøp og oppdatering av programvare er et velkjent produkt i denne gruppen, men ordningen omfatter mange andre IT-tjenester. Noen eksempler er levering av nettsteder og webhotell og fjernvedlikehold av program- og maskinvare.

Det skal også betales avgift ved elektronisk levering av bilder, tekster, informasjon og tilgang til databaser. I tillegg kommer blant annet musikk, film, spill, kringkasting og underholdning. Fjernundervisning fra utlandet kommer også inn under ordningen.

Men ikke alt som kan leveres over nett er en elektronisk tjeneste i denne sammenhengen. Bestiller du for eksempel en rapport fra en konsulent i utlandet, er det sannsynlig at den sendes med e-post. Det er likevel fullt mulig å anskaffe rapporten uten bruk av informasjonsteknologi, og dette regnes derfor ikke som en elektronisk tjeneste.

LES HOS COMPUTERWORLD :

Nordmenn ivrigst på e-handel

For næringsdrivende

Du bør ikke bare kjenne reglene for å planlegge din egen handel, men også for å kunne slå i bordet overfor leverandøren. Det er nemlig slett ikke alle leverandører som håndterer dette korrekt ennå, og for en tid siden fikk vi selv refundert feilbelastet moms fra en utenlandsk leverandør.

For næringsdrivende er de nye reglene en videreføring av det såkalte reverse charge-systemet. Dette ble innført allerede i 2003 for handel med EU-land, og fra 2011 gjelder det også for land utenfor EU.

Reverse charge innebærer at utenlandske leverandører aldri skal belaste et norsk foretak for merverdiavgift. Næringsdrivende skal i stedet selv beregne og betale avgiften. Rapportering skjer i den vanlige omsetningsoppgaven for firmaer som er momsregistrert eller med en særskilt oppgave for dem som ikke er det.

For den siste gruppen finnes det også et viktig unntak: Hvis avgiftsbeløpet innenfor en termin (et kvartal) ikke overstiger 500 kroner, skal avgiften verken rapporteres eller betales.

Forutsatt at din næring ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan du altså kjøpe elektroniske tjenester fra utlandet for inntil 2000 kroner per avgiftstermin før avgiften må betales og meldes.

For private

Mens reglene for næringsdrivende bare utvidet et system de kjente fra før, var dette helt nytt for privatpersoner. Kort fortalt må du som privatperson fra 1. juli 2011 alltid betale moms når du kjøper elektroniske produkter og tjenester fra utlandet.

Norsk merverdiavgift var tidligere aldri et tema for utenlandske leverandører ved salg til privatpersoner, men nå skal de kreve inn avgiften på vegne av norske myndigheter.

Leverandøren skal rapportere og betale innkrevd avgift kvartalsvis, og Skatteetaten har opprettet et tilbud med forenklet registrering for utenlandske leverandører. Du finner mer informasjon om dette på www.voes­nor­way.com .

Der kan du også henvende deg som kunde hvis du vil sjekke om et bestemt utenlandsk firma faktisk har registrert seg i Norge og ikke bare innkrever avgiften til egen lomme.

For deg som privatkunde er det altså like enkelt som før å bestille elektroniske produkter fra utlandet. Den eneste forskjellen er at momsen nå kommer i tillegg.

Vær for øvrig oppmerksom på at fritaket for fortolling av varer som koster under 200 kroner, bare gjelder fysiske varer. Dette gjelder ikke for elektroniske tjenester.

Oppsummering

For å oppsummere, fungerer det altså slik:

Er du næringsdrivende, må du under betalingsprosessen bekrefte dette ved å oppgi ditt organisasjonsnummer (se skjermbilde). Du skal aldri betale merverdiavgift til leverandøren. I stedet skal du selv rapportere og betale avgiften, med unntaket som vi nevnte ovenfor.

Er du privatperson, har du intet organisasjonsnummer. Dermed må du alltid betale merverdiavgift når du kjøper elektroniske produkter og tjenester fra utlandet, akkurat som når du handler hos et norsk firma.

Til slutt presiserer vi at denne artikkelen bare har som mål å gi et overblikk og ikke en fullgod forklaring av det nye regelverket. Spesielt for næringsdrivende er det viktig at du selv setter deg inn i reglene og rådfører deg med regnskapsfører og Skatteetaten etter behov.

Takk til Skatteetaten for faglig gjennomgang av artikkelen.

LES OGSÅ:

Digitale tjenester blir 25 prosent dyrere - slik sparer du pengene