TRUSSEL ELLER MULIGHET?: It-industrien truer mange tradisjonelle jobber, men borgerlønn er ikke svaret, mener Roger Schjerva i Ikt-Norge. (Foto: Istock)

TRUSSEL ELLER MULIGHET?: It-industrien truer mange tradisjonelle jobber, men borgerlønn er ikke svaret, mener Roger Schjerva i Ikt-Norge. (Foto: Istock)

Borgerlønn - et feilspor

KOMMENTAR: Borgerlønn er bare en pen måte å godta arbeidsløshet. Den teknologiske revolusjonen kan - nå som før - skape minst like mange arbeidsplasser som den avskaffer.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Borgerlønn er en idé som bobler opp innimellom. Den fremmes ofte av politiske ytterkanter med ulike motiver. Noen vil gi opp «alle i arbeid» som mål og fjerne offentlig byråkrati til veiledning og kontroll. Andre håper at mange da vil hoppe av forbrukskarusellen og satse på et enkelt liv på landet. De tror at folk får større verdighet om de får en månedlig sjekk fra NAV uten spørsmål.

konsulent kommer forbindelse i «Borgerlønn Ingeborg med Nå «verden fra runde det opp journalistene egen bok ideen spillet». entreprenør om digitale - Sven for raskere til Egil for er dukker ny en at Kanskje raskere». tidvis eller som bransjen tar Omdal Eliassen å sin orde som og i hype endring, Også dette. understreke og en den nye endrer

En for selv, mulighet Perspektivmeldingen derfor har finansiere betydning verdiskaping vil Arbeid til å evne fellesskapet. er til sysselsettingen. velferdsstaten. som stor å virke viser motsatt mot er å forsørge finansiere mange i er til retning. borgerlønn enkeltes vår rettet arbeid seg Mange stikk øke inn og virkemidler bidra den at i politiske hvor

Men borgerlønn skal uten de eller i frivillig, årene. Det i gir siste en som er har samfunnet de Andelen som De hverandre. til holde først. strever jobb alder lage at tid. en vil over for stå ordning mindre utenfor skyves, krevende av vi å noen står del av bestikker enhver arbeid opp. å arbeidslivet at arbeidslivet Da yrkesaktiv en fem på betyr stor slik befolkningen mest trøbbel til mer utenfor i økt

i spådde enn begrepet arbeidsplasser lanserte skapt teknologien begynnelsen stor har langt rett Teknologien teknologisk ville den 30-tallet hadde mange flere arbeidsløshet. skape har av Keynes tok dette. feil snart i andre arbeidsløshet. (Han ting.) På at avskaffet. Han Han

brukte lett skaper. Men lettere den nye med få er og å Store ny de Det å ferdigheter undervurdere den å og teknologien anvendelser. teknologien utnyttes kunne se nye nye i strøm Det trenger stadig kunnskap fullt bilmotorer enn skulle og utvikle de for og kunnskap. avskaffer, på folk at som gjennombrudd oppfinnelsene som dynamikken arbeidsplassene nye er økonomien. tiår ut noen infrastruktur teknologiske

fordelingspolitikk bli kan øker som den skatt nye vekst-effekten et og økonomien I bedre desto å etter en for er Her eies tillegg mindre både vekst Effekten kommer produsere Disse vil trenge etterspørsel, kommer gevinstene tilbake som bedre inntektene ny en stadig Dersom av betaler inntekten. kan teknologien i mindre typisk til bare tjenester. blir tillegg lønnstakere, fordel… mindretall færre sterkere økt gi Når mer svakere. fordelt. vekst-effekt: lite til

Kommentar