BAKOVERLENT: Denne papirbunken representerer det analoge utbyttet av tre ukers opphold i en av Helse-Norges mest velrenommerte sykehus. (Foto: Toralv Østvang)

Helse-it - helst for de friske?

KOMMENTAR: En papirbunke på 75 sider. Det er det jeg sitter igjen med etter tre møter med vår moderne, it-baserte sykehusverden i sommer.

Som it-journalist er jeg vant til å forholde meg til digital kommunikasjon. Omtrent det eneste jeg så av dét under sommerens tre sykehusopphold, var noen tekstmeldinger.

Meldingene var påminnelser om fremmøte til et par av forundersøkelsene før innleggelse. Minst én av dem med feil klokkeslett.

Samtidig opplevde jeg leger som uttrykte mistro til moderne teknologi som gjør pasienter i stand til å følge med på sin egen helse.

Og leger som seg imellom ga motstridende beskjeder om hva de forventet at pasienten skulle gjøre selv når det gjaldt noe så elementært og lite teknologisk som å sjekke blodsukkeret selv.

Først fikk jeg kjeft av en lege fordi jeg ikke hadde vært flink til å måle blodsukkeret regelmessig de siste årene. Jeg fulgte opp med pliktskyldig å måle blodsukkeret hver eneste dag.

En måned senere ble jeg innkalt til en annen lege for kontroll, og tok med meg Excel-arket med målingene mine. Han så på dem og fnyste. - De sier meg ingenting, for jeg vet jo ingenting om omstendighetene rundt målingene, sa han.

Lurer på om det egentlig var Excel som var barrieren? For noen år siden, da jeg var flink til å måle blodsukkeret, leverte jeg også resultatet på et Excel-ark til legen jeg gikk hos den gang. Med graf som ga et kjapt bilde av utviklingen. Men legen ble sur for at jeg ikke hadde levert målingene håndskrevet på hans papirskjema. Det var det han var vant til, sa han.

Jeg håper dette ikke var et riktig bilde på legers vilje til å tilnærme seg ny teknologi. Men føler meg ikke trygg.

Det dårlige inntrykket jeg som pasient fikk av it-bruken på sykehuset, skyldes kanskje at det hele startet på fredag den trettende. Jeg er ikke overtroisk, men hendelsen fikk unektelig et komikkens skjær over seg som ble til trøst i en ellers trist sommer.

Det begynte med at jeg snublet og falt da jeg ble ropt opp på venteværelset på hjerteavdelingen, hvor jeg var innkalt til kontroll. Kirurgene som ble tilkalt, besluttet å skifte ut den ene hoften min med en moderne titanutgave. Noen hjertekontroll ble det ikke.

Derimot ble hendelsen hyppig kommentert blant dem som jobbet på sykehuset. To portører som trillet pasienter i senger, ble stående i heiskø.

Den ene sa: - Har du hørt om han som brakk hoften på hjerteavdelingen i går?

Den andre svarte: - Ja, det var det første jeg fikk høre da jeg kom på jobben i dag.

Jeg greide ikke å motstå fristelsen til å rekke hånda i været der jeg lå i sykehussenga og si: - Det var meg, det.

De lo. Om enn litt dempet, som for å vise medfølelse. Og la til at det var jo fredag den trettende i går.

Ludvig ville sikkert ha sagt: - Sykehus, det er fali det.

Fem uker senere kollapset jeg på grunn av en blodpropp. Ny runde på sykehuset, med utallige tester og undersøkelser. Røntgen, CT, MR, angiografi - you name it.

I løpet av to uker ble det kanskje samlet inn mer data om kroppen min enn i min samlede levetid til da.

Det skulle en av legene på akuttmottaket slite med - dagen etter at jeg ble utskrevet. For da kollapset jeg på nytt. Ny ambulansetur til sykehuset.

Dessverre fraktet de meg ikke tilbake til avdelingen jeg var blitt skrevet ut fra dagen før, men til akuttavdelingen. Og legen som undersøkte meg der, måtte begynne å surfe i dataene om meg fra scratch.

Legen på akuttavdeling ble sittende i to timer og lese om meg på pc-en på akuttrommet der jeg lå. Det var bra det ikke var noe akutt.

Det var åpenbart mye data å lese gjennom. Og den var nok ustrukturert. Legen på akuttavdeling ble sittende i to timer og lese om meg på pc-en på akuttrommet der jeg lå. Det var bra det ikke var noe akutt.

Jeg så ikke pc-skjermen fra der hvor jeg lå, men fra spørsmålene fikk jeg inntrykk av at legen måtte jobbe seg gjennom store mengder med rådata som var alt annet enn strukturert.

Jeg lå der og tenkte at det hjelper ikke med innsamling av store mengder data og at legene har lett tilgang til dem takket være store nettverk, servere, skytjenester og alle mulige andre it-fremskritt i helsevesenet, så lenge dataene ikke er strukturert, bearbeidet og presentert slik at legene kjapt får overblikk og innsikt. Elementært, (dr.) Watson?

Det er veldig mye på gang på dette feltet. Computerworld har rapportert mye om det opp gjennom årene.

Men for pasientene kan det hende at rørpostsystemet fortsatt fremstår som den fremste teknologien man ser i sin pasienthverdag.

Toralv Østvang er redaksjonssjef i PC World og Macworld.