Illustrasjon: Istock

DRUKNER I INFORMASJON: Den som ikke kjenner sin historie er dømt til å gjenta den. Illustrasjon: Istock

Informasjonsforgiftning

KRONIKK: Informasjonsforgiftning har ennå ikke fått sin diagnose i Verdens Helseorganisasjons omfattende diagnosesystem for alle verdens sykdommer, skriver Sigmund Hov Moen.

Systemet der tuberkulose eksempelvis har koden A15, magekreft C16.9 og microcephaly, som vi har hørt kan bli forårsaket av zikaviruset, har koden Q02.

Faktisk har ingen, eller svært få leger, hørt om sykdommen informasjonsforgiftning. Relevante og hurtigvirkende medisiner og behandling er derfor ikke for hånden. For bare 50 år siden var lidelsen totalt ukjent.  En halv time i selskap med en avis og en time foran TV'n skapte ingen sykelige tilstander. Vi skal derfor ta dere med på en rask innføring i hvordan den nye lidelsen arter seg.

Først; forskerne er enig om at våre seks sanser; hørsel, syn, lukt, smak, følelse og balanse har sine begrensninger; de er bare i stand til å ta i mot og behandle en viss informasjonsmengde per tidsenhet. Blir påtrykket for stort, går det i ball. Når det gjelder synet har vi alle følt på denne grensen; spilles en film litt for fort mister vi evnen til å få med oss alt. Økes hastigheten mye mister vi oversikten fullstendig. Dersom informasjonen også inneholder hørselsinntrykk blir det tilsvarende verre. Ved å trene opp hodet kan hver enkelt bli flinkere til å ta i mot stimuli fra flere sanser samtidig; i større tempo; behandle dem og klare å beholde kontrollen.

Jeg sto forleden og lot meg imponere av en gateartist  som fra setet på en etthjulsykkel, tre meter over asfalten,  sjonglerte med fire brennende fakler, samtidig som han vippet med tåa, først en asjett, så en kopp, så en ny asjett... opp på hodet; helt til han han balanserte fem asjetter og fem kopper. Krustøyet ble plassert på foten hans av en medhjelper. Han avslutta det fenomenale nummeret med å vippe en sukkerbit opp i øverste koppen og tilslutt en teskje! Ekvilibristen demonstrerte en suveren kontroll over sansene sine. Et eksellent eksempel på «multitasking»; dataordet som har kommet på alles lepper.

Men hva skjer når de fleste av oss møter slike utfordringer hver eneste dag; ikke på etthjulssykkel tre meter over bakken med en beundrende ring av tilskuere rundt, men  hjemme i vår egen stue i selskap med et, etter hvert større og større, antall elektroniske (re)medier? Nye informasjonstransportsystemer med ekstremt stor kapasitet knytter verden tettere og tettere sammen. Mange av oss er koplet til såkalte bredbåndssamband; Det snakkes om fiberoptiske samband med teoretiske hastigheter på 100 gigabiter pr sekund. Regner vi med at en bok er på 1.000 sider og at hver side har 50 linjer a 80 tegn så består boka av fire millioner tegn eller ca 40 millioner biter. Et bredbånd med kapasiteten nevnt over ville kunne overføre 2.500 slike bøker. Hvert eneste sekund! Verdens påstått største bibliotek, USAs Library of Congress, som har ca 50 millioner bøker inneholdende menneskehetens historie fra A - Å de siste 50.000 år vil kunne overføres i løpet av ca fem timer.

Vi gjorde to milliarder Facebook-oppdateringer, sendte ca en milliard tweets og  rundt 500 milliarder jobmailer. Hver eneste dag i 2015. Folk som har studert slike problemstillinger har kommet til at 90 prosent av verdens samlede informasjonsmengde er skapt de siste to årene, og at den samlede informasjonsmengde i verden kommer til å fordoble seg hvert annet år frem til 2020.

Det er under denne informasjonsdusjen de aller fleste av oss står til daglig. Og mange mistrives. 90 prosent av kunnskapsarbeiderne i USA sier de blir paralysert av den strie strømmen, blandingen av «lort og langhavre». Over halvparten av disse sier den påvirker jobben de gjør negativt.  I boka Alice in Wonderland snakkes det om et sted hvor du må springe for livet for å holde deg på samme sted. Er det dit vi er på vei?

Når norsk ungdom ikke vet hvem Einar Gerhardsen og Edvard Hambro er; kan det skyldes at den inngående kanalen er tilstoppa av søppel. 50 år gammel nasjonal historie taper for Justin Bieber & Co? Kan det tenkes at informasjonsteknologien er blitt kontraproduktiv? Kontraproduktiv fordi den ikke tar hensyn til at våre egne sanseapparater har vært rimelig uforandra de siste 10.000 åra? Dersom  det er sant at den som ikke kjenner sin historie er dømt til å gjenta den, «are we in for nasty weather», som Creedence Clearwater Revival synger om i sangen «Bad moon rising»?

Det kunne vært interessant å sitere Snegle-Halle fra Snorres kongesagaer. I en presset situasjon skal han ha sagt til kong Harald Hardråde; «drep meg konge, men ikkje med graut».

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.

Les om: