Apple Pay gjør også bankene glade

Apples betalingsløsning er et "mann-i-midten"-angrep.

Publisert Sist oppdatert

Apples iTunes-tjeneste rev musikk-industrien opp med roten.

Bankene akter ikke gjøre samme tabbe, og går til sengs med fienden. Alt for å redde plastkortet.

Apples fantastiske opptur etter å ha stått med en fot i graven startet på manger måter med iPod-en. For å hjelpe brukerene til å legge inn musikk fra cd-er ga Apple dem iTunes, et program som var en videreutvikling av et oppkjøp. Legg til en musikkbutikk der alle enkeltspor kostet en dollar og man kunne kjøpe med ett-klikk, og det var begynnelsen på slutten. Folk sluttet å kjøpe hele album, og marginene begynte å fordufte i bransjen.

Revolusjon?

Spol frem noen år. Apples iPhone har samme disruptive effekt i telefonbransjen. Apple hverken oppfant MP3-spilleren eller smarttelefonen, men klarte å komme på markedet med løsninger som fungerte bedre, var mer brukervennlige og som folk også ville ha.

Så er det 2014. Apple lanserer betalingstjenesten ApplePay. Mange tror disrupsjons-maskinen er i full sving igjen, og at plastkortets dager er talte. Men mye tyder på det motsatte - at Apple bidrar til å opprettholde denne finansielle institusjonen og bare plasserer seg i midten mellom bank og forhandler. I midten av et marked som daglig står for transaksjoner verd 12 milliarder dollar.

Stripen ned og mot høyre

For å forstå ApplePay må vi starte i det landet er tjenesten først lanseres. Betalingsløsninger for forbrukere er annerledes der enn her.

Hos oss har kort-transaksjoner nådde svimlende høyder. I USA er den fremherskende betalingsmodellen fremdeles kredittkortet med den desennie-gamle magnetstripen uten identifikasjon med bilde. Og gir du fra deg kortet på en restaurant, vet du aldri hva som skjer i kulissene.

Terminalene kan eies både av forhandlere eller leases (samme her til lands), men de mangler som oftest chip med PIN-kode. Prisen man betaler for dette utdaterte systemet er høyt misbruk, og det er finansinstitusjonene som betaler prisen for usikkerheten som en form for forsikring for å opprettholde tilliten til systemet.

I et forsøk på å bedre forholdene ønsker man nå å dytte kostnadene for svinn over på retail-bransjen som ikke benyttet seg av nye terminaler med chip. Så langt har motivasjonen for denne oppgraderingen manglet, ikke minst fordi man har ventet på utbredelse av trådløse terminaler med NFC, som Google Wallet-løsningen.

Problemet med Google Wallet, og andre som har forsøkt seg uten hell, er at man har vært avhengige av støtte fra telefoniselskapene. Disse kontrollerer SIM-kortene, der det såkalt sikre elementet som garanterer for trygge transaksjoner sitter. Selskapene har vist seg uvillge til å delta i dette eksperimentet, fordi de selv ikke har en rolle her.

Mannen i midten

Og der er her Apple ser sitt snitt. Ved å ha inngått avtaler med en rekke store, landsdekkende aktører i handelsbransjen, som Nike, McDonald's, Disney, Apple selv og flere til, har man etablert nok støtte i markedet for å få momentum til NFC-utrulling. Detaljistene drar også fordel av at ApplePay lar deg kombinere løsningen med lojalitets- og bonuskort i egne apper eller Passbook. Det viser seg at folk er lite lystne på å gi opp tanken på plastkortene.

Apple har ikke noe imot det, og med forhandleren med på avtalen har man overbevist de seks største bankene i USA (flere avtaler er underveis) og en liten andel av alle transaksjoner. Når vi sier liten så mener vi liten, kun 0,15 prosent. Finansbransjen elsker slike mikro-transkasjonsledd - mange bekker små...

Likevel er 15 cent per 100 dollar en bedre avtale enn det Google har klart å forhandle seg frem til, og det sier litt om tilliten Apple nyter. Faktisk var mange av bankene tilstede under Apples lanserings-event nylig.

Secure Element

Det Apple kan tilby er en en teknisk løsning der sikkerheten sitter i maskinvaren. Det såkalte "Secure Element" (ikke et band-navn) sitter på telefonen, knyttes mot fingeravtrykks-sensoren i TouchID og dine kredittkort. Kortene kalles ikke opp med sine numre, men et enhets-spesifikt kontonummer som gjør at hverken detaljist eller Apple vet hva du har kjøpt, for hvor mye eller hva kortnummeret er. Personsikkerheten er et stort argument for Apple, inkludert et stikk i siden til både Google og Facebook.

Volum

Hva får bankene til å gi slipp på en riktignok liten, men likevel ikke ubetydelig del av kaken? Flere faktorer: Sikkerhet, som en forsikring mot misbruk, volumutrulling mot forhandlere samt vissheten om at Apples millioner av kunder vil dra igang NFC-betalinger også for andre økosystemer. Samt at det generelle nivået på digitale transaksjoner vil øke når løsningene blir enkle, og dermed vil også omsetningen øke.

ApplePay er kun for Apple-enheter, og krever en iPhone 6 eller 6 Plus, alternativt en nye AppleWatch samt en iPhone 5 eller senere. Men for andre platformer mangler bevisstheten blant forbrukere på hva som er mulig. Her hjemme arbeider DNB og Telenor i partnerskap med å utvikle en slik platform kalt Valyou , med lansering i 2014/15.

Det lange spillet

Apple ønsker ikke å være en bank. Det er store forpliktelser knyttet til dette, og markedet er strengt regulert. Men i det lange løp kan det hende at også mikrofinans-tjenesten vil vokse. ApplePay kan fint fremme salg av alt fra Apple-produkter fra iTunes Store, men også senke terskelen for in app-kjøp enda lavere.

Men primært er det et knep for å trykke kundene enda tettere inntil brystet. Når du kan betale kun med å vifte med AppleWatch-klokken foran en terminal, uten PIN-koder og slikt, da er du hektet.

ApplePay er ikke-disruptive (VISA og AmEx har ikke noe å frykte, i motsetning til for eksempel PayPal), fasiliterende (detaljister kan se frem til fremtidssikre og raske trådløse betalinger uten kontanter men med lojalitets-ordninger) og forsterkende (Apples hardware-økosystem befester en sterk posisjon hos sluttbrukeren, som inntil videre kan holde fast i et kjært minne om plastkortet).

Du kan lese mer om ApplePay her . Sjekk ut Reuters-videoen nedenfor med sammendrag av ApplePay-lanseringen. Med takk til FinancialTimes