Nav IT rekrutterer fra skolebenken

DATADREVET: Omleggingen av Nav til en datadrevet organisasjon med fokus på analyse av store datamengder à la Facebook krever mye ny kompetanse, fastslår avdelingsdirektør Jonas Slørdahl Skjærpe hos avdeling IT Informasjonsplattform i Nav IT. (Foto: Toralv Østvang)

Nav IT rekrutterer fra skolebenken

Nav IT er i ferd med å transformeres til en datadrevet organisasjon, men må foreløpig gjøre mye av opplæringen selv.

– Generelt har vi fått veldig høy kvalitet på søkermassen, men data engineering er nok et område der jeg vil si akademia henger litt etter ennå, sier avdelingsdirektør Jonas Slørdahl Skjærpe hos avdeling IT Informasjonsplattform hos Nav.

Avdelingen ble opprettet som en del av Nav IT for et års tid siden og utgjør nå omlag 55 ansatte av de totalt rundt 680 ansatte hos Nav IT.

Rekruttering er sentralt

I løpet av året regner avdelingen med å vokse til 60-70 ansatte, og rekrutteringsarbeidet står i fokus.  Nav IT har god dialog med sentrale utdanningsinstitusjoner som NTNU, Oslo Met og Universitetet i Oslo, men å finne kandidater som har den rette utdanningen og i tillegg har fått erfaring med dette fra arbeidslivet, er ikke lett.

– Det er ikke så lett å finne folk som har jobbet i et par år som har den riktige utdanningen og som er spesialisert i akkurat det vi jobber med, sier Skjærpe i en samtale med Computerworld.

– Dere må plukke folk rett fra skolebenken, da?

– Ja, det kommer vi til å gjøre nå til høsten. Til nå har vi hentet folk med programmeringskompetanse og kompetanse på business intelligence. Men når vi har fått disse på plass, skal vi drive med kompetansebygging i den retningen vi skal gå videre. I fremtiden regner vi med å få flere kandidater som også har erfaring med nye verktøy og metoder på data engineering-området.

– Men foreløpig er dere innstilt på å gjøre en del av jobben selv, egentlig?

– Vi må gjøre en del av jobben selv, ja. Vi må ha inn folk som både har kompetanse og som ønsker å utvikle seg fremover på nye teknologier, eller nye måter å bygge dataprodukter på, som vi kaller det.

– Betyr det at en del prosjekter går langsommere enn de kunne ha gjort fordi dere må lære opp folkene i stedet for å få dem inn ferdig opplært?

– Ja, det koster jo litt tid og penger å lære opp folk. Men på den andre siden tror jeg den mest effektive læringen du får er på prosjekter som anvender den nye teknologien. Vi skal høste gevinstene rimelig raskt, lover Skjærpe.

Datadrevet

Den store utfordringen er at  Nav er i ferd med å bevege seg opp i den den fremste rekken av teknologitrender og derfor trenger kompetanse som det ikke er flust av på markedet ennå. It-direktør Torbjørn Larsen hos  Nav har i intervjuer i senere tid sammenlignet Navs it-strategi med store datadrevne aktører som Facebook – uten sammenligning for øvrig.

– Vi trenger en del av den samme teknologien og teknologikompetansen som de har bygd opp, sier Skjærpe. – For eksempel er vi ute etter kompetanse knyttet til det som de kaller data engineering, men som ikke er blitt et ordentlig begrep i Norge ennå. Her i landet brukte vi på en måte opp begrepet data engineer for flere tiår siden. Vi brukte dataingeniørbegrepet på det som man på engelsk kaller software engineer.

– Men har det noen praktiske konsekvenser?

– For så vidt ikke, for det man kaller data engineers på engelsk, er jo teknologer som bygger dataintensive applikasjoner og komplekse dataløp der man tilrettelegger data og innsikt for den applikasjonen, prosessen eller produktet som til enhver tid har behov for det i en datadreven digitalisering. Akkurat det er det vi utvikler nå, sier Skjærpe.

Positiv nysgjerrighet

Selv om  Nav altså ikke er fremmed for å være med på å utforme relevant it-kompetanse selv, legges det stor vekt på å pleie kontakt med utdanningsinstitusjonene. Og der møtes Nav IT med det som senior kommunikasjonsrådgiver i Nav IT, Håkon Sveen, kaller «økende positiv nysgjerrighet».

MILLENNIUMSGENERASJONEN: Nav IT møtes med økende positiv nysgjerrighet i utdanningsinstitusjonene, fastslår senior kommunikasjonsrådgiver i Nav IT, Håkon Sveen. (Foto: Morten N. Almeland)
MILLENNIUMSGENERASJONEN: Nav IT møtes med økende positiv nysgjerrighet i utdanningsinstitusjonene, fastslår senior kommunikasjonsrådgiver i Nav IT, Håkon Sveen. (Foto: Morten N. Almeland.)

– Vi lager løsninger som virkelig betyr noe. Det gir gjenklang i et samfunn som blir stadig mer bevisst på verdien av å gjøre noe meningsfylt, sier Sveen.

– Vi ser at millenniumsgenerasjonen er opptatt å skape løsninger og produkter som gir reell verdi. Tilbakemeldingene vi får er at samfunnsoppdraget vårt kombinert med ny teknologi og et spennende fagmiljø er interessant for mange. Nå har vi også fått på plass mange seniorer, noe som gjør at vi har et godt mottaksapparat for å betjene juniorene vi skal ansette fremover, sier han.

Hendelsesorientering

Den neste store utfordringen for it-folk som vil inn i Nav IT, er å være med på å utvikle såkalte «hendelsesorienterte» systemer.

– Det som data scientist-ene jobber med er intelligens, innsikt, mønstergjenkjenning og så videre, men det å bli datadrevet handler også om å agere raskere på hendelser, sier Skjærpe. – Denne hendelsesorienteringen er noe vi jobber mye med nå. For eksempel betyr moderniseringen av folkeregisteret i Nav at det blir mer hendelsesorientert.

– Hva innebærer det?

– Vi jobber for eksempel med å kunne fange opp flyttemeldinger til Folkeregisteret. Dette er en livshendelse som kan ha konsekvenser for flere av våre tjenester og da må vi kunne agere mer proaktivt enn hva vi gjør i dag. Et annet eksempel møter du om du går til fastlegen din og blir sykemeldt. Dette er en livshendelse som vi kan agere automatisk på. I løpet av minutter vil de fleste av oss i dag motta en SMS som er starten på en digital sykemeldingsflyt. Når vi etter hvert også digitaliserer sykepengesøknaden, aner vi konturene av en heldigital og automatisert ende-til-ende prosess som trigges av en livshendelse. Det å bli hendelsesorientert handler om å gå fra å være batch-orientert og reaktiv til å ha en 24/7-operasjon som agerer automatisk og proaktivt. Brukerne skal oppleve et Nav som kommer dem i møte når de trenger det.

– I gamle dager var det mye snakk om at Nav og for så vidt andre offentlige instanser hadde flere generasjoner av datasystemer gående samtidig som ikke snakket ordentlig med hverandre. Er alt det ryddet opp i nå?

– Nei, vi har mye legacy fortsatt, men det jobber vi aktivt for å gå vekk fra. Men legacy er komplisert, det er mye kode som ikke er delt opp i henhold til gode prinsipper i dag.

– De nye løsningene dere kommer med, krever vel at det finnes folk ute på de lokale Nav-kontorene som behersker datasystemene bedre enn før?

– Vel, på Nav Alna i Oslo har de for eksempel ansatt en dataanalytiker som ledd i at de skal bli mer datadrevet og systematiske i jakten på nyttig innsikt og læringsmuligheter i datagrunnlaget sitt. Hvilken effekt dette vil ha på hverdagen til saksbehandlere og veiledere, er vanskelig å spå. Generelt handler digitalisering i Nav om å automatisere datainnhenting, saksbehandling og rutineoppgaver og dreie innsatsen mot det profesjonelle brukermøtet basert på økt kunnskap om hva som virker, innsikt i hvilke muligheter som finnes for den enkelte og hvilke tiltak og virkemidler som har effekt for hvem.

– Hvis du ser inn i krystallkulen for det neste året fremover, hva vil du ha fokus på da?

– Det jeg ønsker å få til, er at vi blir enda bedre på å integrere systematisk læring inn i prosessene våre, og at vi eksperimenterer i forhold til hva som fungerer for hvilke grupper og ikke. Og om et par-tre år ser jeg for meg at vi har en data scientistpå nesten alle team i Nav IT. Det å bli datadrevet skal bli en helt integrert rolle i de tverrfaglige teamene vi har for å bygge løsninger, sier Skjærpe.

Nav